URIMELIG: Oppdrettsanlegg båndlegger store arealer i fjordene, men legger igjen svært lite verdier i vertskommunene.

Oppdretternes skatteparadis må ta slutt

SV lanserer i sitt alternative statsbudsjett et forslag om å innføre en såkalt grunnrente for oppdrettsnæringen. Det er på tide.

Kystfjordene og -kommunene er det rene skatteparadiset for de rikeste innen oppdrett.

Forslaget innebærer at oppdrettsselskapene må betale årlige avgifter til det offentlige, beregnet ut fra 25 øre for hver kilo oppdrettsfisk som produseres.  

Partiets egne beregninger viser at dette vil gi offentlige inntekter i Troms på knapt 40 millioner kroner.  I Skjervøy kommune  for eksempel grunnrenten bringe inn fem millioner kroner. Dersom SVs budsjettpakke, med grunnrenteforslaget, ikke når fram mandag, vil partiet reise egen sak i næringskomiteen. Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes har godt håp om å oppnå flertall for forslaget.

SV lanserer et tiltak som lenge har vært etterspurt. At tiltak er nødvendige, illustreres ikke minst av en skrikende forskjellbehandling mellom næringer som er avhengige av lokale naturressurser og store arealer. Eksemplet Kvænangen holdes fram av forfatteren Gunnar Grytås i  tidsskriftet «Ottar». I 2015 betalte de lokale kraftverkene i Kvænangen 15 millioner kroner i skatter og avgifter. Gjennom Marine Harvest betalte den styrtrike investoren John Fredriksen 25.150 kroner i eiendomsskatt til kommunen.

 Kystfjordene  og -kommunene er altså det rene skatteparadiset for de rikeste innen oppdrett.  Det er ingen grunn til at dette paradiset får fortsette, dette er selskaper som fullt ut er i stand til å yte sitt til skole, helse og samferdsel. De økonomiske gevinstene i næringen har vært eventyrlige de siste årene. Oppdrettsselskapene kan oppvise tall som andre bransjer bare kan drømme om. Før John Fredriksen og Marine Harvest kjøpte Jøkelfjord Laks, gikk selskapet med et overskudd på 113 millioner kroner før skatt av en omsetning på 245 millioner kroner.

At en slik urimelig forskjellbehandling har oppstått skyldes bestemte historiske årsaker. I sin barndom var oppdrettsnæringen tenkt som en «attåtnæring» for småbønder og fiskere. Småskalaanlegg, lokalt eierskap og arbeidsplasser ble hyllet i konsesjonsrundene på 1970- og 1980-tallet. Smått var godt. Næringen har vært gjennom flere kriser med overproduksjon og fallende priser.  

I dag er situasjonen en helt annen. En håndfull børsnoterte selskaper har kjøpt opp anlegg etter anlegg. Verdier har forsvunnet ut av landsdelen, mens store arealer ble båndlagt. På toppen av det hele ble konfliktene med kystfiskerne stadig skarpere, senest i Karlsøy der lokale fiskeriinteresserr føler seg overkjørt til fordel for oppdrettsnæringen.

Oppdrett er en av Norges viktigste næringer. Den bør sikres gode betingelser. Men hensynet til næringen må balanseres mot kystfiskernes arealbehov.  Og ikke minst bør oppdrettsselskapene betale for sin bruk av fellesskapets ressurser. SV har lansert et viktig bidrag til debatten om hvordan næringen kan skape merverdi i vertskommunene.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse