Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Oppdrettskvartett med manglende miljøfokus

Det hersker ingen tvil om at den økonomiske gevinsten er svært stor for alle artikkelforfatterne. Bærer artikkelens innhold preg av dette?

I artikkelen «Vi lakseoppdrettere bryr oss om naturen» som ble publisert i Nordnorskdebatt den 15. november føler oppdrettskvartetten Elisabeth Balteskard, Line Ellingsen, Aino Olaisen og Elin Tveit Sveen et åpenbart behov for å korrigere programmet «Lakseeventyret» som ble vist av NRK Brennpunkt den 11. november.

Etter artikkelforfatternes mening sår NRK Brennpunkt tvil om dagens havbruksforvaltning er bærekraftig, og de føler et behov for å korrigere dette. Det argumenteres i artikkelen med at alle typer matproduksjon medfører et miljømessig avtrykk, men at oppdretternes ambisjon er å leve side om side med marint sjøliv og fiskere langs kysten.

Oppdretterne uttaler i artikkelen at de ikke ødelegger naturen, men lever av og med den. Balteskard, Ellingsen, Olaisen og Sveen skriver at de ikke har vært flinke nok til å fortelle det norske folk hvem de er, hva de står for, og hvordan de arbeider for å minimere sine avtrykk på natur og miljø.

Hvem er så disse personene?

Felles for alle fire er at de innehar lederverv innen oppdrettsnæringen. Balteskard, Ellingsen og Sveen er daglige ledere for hvert sitt oppdrettsselskap, henholdsvis Northern Light Salmon, Ellingsen Seafood og Mårø Havbruk. Aino Olaisen er leder for fagfeltet biologi ved Nova Sea.

Alle fire har ifølge Aksjonærregisteret betydelige økonomiske interesser i selskapene de er ansatte i.

  • Elisabeth Balteskard har gjennom sitt selskap Rundkollen AS en aksjepost på 16,67% i Northern Lights Holding, som igjen er heleier av oppdrettsselskapet Northern Lights Salmon.
  • Line Ellingsen besitter en aksjepost på 19,12% av Ellingsen Seafood Holding, som er heleier av Ellingsen Seafood.
  • Aino Olaisen har en eierandel på 30% i Lovundfjellet Holding, som igjen har en aksjepost på 50,59% i Vigner Olaisen, som sitter med 51,6% eierandel i Nova Sea.
  • Elin Tveit Sveen har en aksjepost på 33% av Mårø Havbruk Eigedom AS, som eier 100% av Mårø Havbruk.

I følge proff.no har alle selskapene god fortjeneste, og betaler betydelige summer i utbytte til sine aksjonærer. 

Driftsresultat og utbytte er oppgitt i millioner NOK (kilde: Proff.no, 2015):

Selskap

Driftsresultat

Utbytte

Northern Lights Salmon

240

50

Ellingsen Seafood

469

0

Nova Sea

1809

200

Marø Havbruk

65

30

Det hersker ingen tvil om at den økonomiske gevinsten er svært stor for alle artikkelforfatterne. Bærer artikkelens innhold preg av dette?

Riksrevisjonen gjennomførte i 2011 en kontroll av havbruksforvaltningen hvor det ble konkludert med at havbruksnæringen ikke var tilstrekkelig miljøtilpasset, og at hensynet til bærekraft ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Lakselus, rømt oppdrettsfisk og bærekraftig uttak av fôrresurser ble nevnt som problemområder, samt at forvaltningen ikke tok hensyn til den samlede miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen.

Konklusjonen ble derfor at havbruksnæringen ikke var forvaltet bærekraftig.

I 2016 kom Riksrevisjonens oppfølgingsrapport om havbruksnæringen hvor blant annet lus, rømming, utslipp, dyrevelferd og en kraftig økning i avlusingsmedikamenter samt resistens mot disse ble definert som klare problemområder. Ut i fra rapporten levnes det liten tvil om at havbruksnæringen heller ikke i dag forvaltes bærekraftig. Av 16 oppfølgingssaker, ble 14 avsluttet. Havbruksforvaltningen forårsaker så store miljømessige problemer at Riksrevisjonen vil følge opp med videre undersøkelser.  

Hvorfor mener Balteskard, Ellingsen, Olaisen og Sveen at NRK Brennpunkt sår tvil om hvorvidt havbruksnæringen forvaltes bærekraftig eller ikke, når Riksrevisjonen har konkludert med dette to ganger?

Under havbruksdebatten som ble arrangert av Laksefakta.no i Oslo den 26. september, påpekte Liv Ellingsen at en bærekraftig forvaltning ikke bare er basert på miljømessige parametre. Økonomiske og sosiale faktorer spiller også inn. Er det da slik at en næring som kan oppvise høy lønnsomhet har livets rett til å ikke forvaltes miljømessig bærekraftig, på bekostning av miljø og andre næringer?

Selvfølgelig ikke!

Artikkelforfatterne argumenterer med at havbruksnæringen sysselsetter 25.000 årsverk. Hvor de har hentet disse tallene fra nevnes ikke. I følge SINTEF rapporten «Nasjonal betydning av sjømatnæringen» fremkommer det at næringene fiskefangst, akvakultur og fiskeforedling i 2013 utgjorde litt over 20.000 årsverk. SSB sine tall viser at havbruksnæringen sysselsetter litt over 5.000 årsverk i Norge. I følge SSB utgjorde bruttoprodukt i basisverdi fra havbruksnæringen 16 mrd i 2014. Det er ikke engang 1% av tilsvarende nasjonale tall.  

Det hevdes også at oppdrettslaksen er en klimavinner. Det kan sikkert stemme hvis man ser bort i fra enorme utslipp av klimagasser som følger med produksjon av fiskefor, drift av skip og frakt av oppdrettslaks til hele verden. Spesielt flyfrakt av oppdrettslaks generer svært høye utslipp. Det bør også legges til grunn at utslipp av flere hundre tusen tonn oppdrettskloakk hoper seg opp og danner anaerobe bakteriekulturer under og rundt oppdrettsanlegg, hvor det produserer klimagasser. I hovedsak metangass, men også hydrogensulfid.

Oppdrettslaks er ifølge forfatterne en av løsningene på verdens økende behov for mat i årene som kommer. Da er det naturlig å spørre seg hvor stor andel av verdens befolkning som i dag har råd til å kjøpe oppdrettslaks. Trolig dreier dette seg bare om noen få prosent. Paradoksalt nok utvinnes mye av fôrråstoffene, som også egner seg godt til menneskeføde fra land hvor underernæring i befolkningen er utbredt.

Elisabeth Balteskard, Line Ellingsen, Aino Olaisen og Elin Tveit Sveen skriver til slutt at de bryr seg om fjordene, miljøet, økosystemet og fiskehelsen. Hvis de virkelig gjør det, bør det være enkelt for dem å opplyse allmenheten om den daglige forvaltningen ved hver enkelt oppdrettslokalitet. De bør offentliggjøre statistikker på biomasse, antall fisk, dødelighet, fiskehelserapporter sykdomsutbrudd samt bruk av leppefisk og avlusingsmedikamenter per lokalitet.

Nova Sea bør også informere om de miljømessige konsekvensene grunnet kombinasjonsbehandling med avlusingsmedikamentene deltamethrin og azametiphos, slik mange i næringen gjør, og som Nova Sea trolig gjorde på tre lokaliteter i april 2016.

Jeg tar neppe særlig feil hvis jeg sier at de ikke har den ringeste anelse, og det forteller også mye om det fullstendig manglende miljøfokuset.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse