Vi vet at dagens havbruksforvaltning desimerer sjøørret- og villaksbestandene langs store deler av kysten som følge av lusepåslag og rømt oppdrettsfisk. Myndighetene har ikke iverksatt tiltak som kartlegger de øvrige miljømessige effektene grunnet havbruksforvaltningen, skriver artikkelforfatter Nils Kvisgaard. Foto: Sjømatrådet

Oppdrettsnæringen må innse fakta

Det er ingen tilfeldighet at lakseførende vassdrag i Hordaland og Sogn og fjordane viser svært høy dødelighet, da utvandrende laksesmolt fra mange elver må passere mange oppdrettsanlegg som medfører et uforsvarlig høyt lusepress og dødelighet.

Gjestekommentator og tidligere kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Marit Rein etterlyser en mer aktiv tilstedeværelse fra oppdrettsselskap som kritiseres i media. Hun mener at oppdrettsselskap som kritiseres i media, i for stor grad forholder seg passive og overlater roret til sine næringsorganisasjoner i de påfølgende debattene. 

Rein skriver også at lokalsamfunnene trenger mer kunnskap om hvordan oppdrettsselskapene drives, og hvilke fremtidige planer de har med hensyn til bærekraft. Som et eksempel viser Rein til at en stadig større del av norske konsumenter av oppdrettslaks, stiller seg spørsmål ved om fisken er sunn, dyrevelferd, og om produksjonen er bærekraftig. Hun mener denne tvilen kun kan møtes med fakta og kunnskap, og at oppdrettsselskapene selv må bidra i debatten. 

Som mangeårig debattant og motstand av fiskeoppdrett i notmerder, er jeg til dels enig med Rein. På enkelte fagfelt er allmenheten noenlunde opplyst, på andre ikke. Vi vet for eksempel at årlig utslipp i form av fiskeskit og spillfor fra norsk oppdrettsnæring utgjør ca 500 millioner kg årlig, som igjen tilsvarer årlig kloakkutslipp fra ca. 20 millioner nordmenn. Sett bort i fra koliforme bakterier inneholder oppdrettskloakk de samme næringssaltene som menneskeskapt kloakk. De miljømessige effektene som følge av oppdrettskloakk er dessverre ikke tilstrekkelig kartlagt, men vi vet at oppsamling og forbrenning av denne kloakken vil gi en forholdsvis klimanøytral energigevinst på 2,4 TWh. Meg bekjent finnes det ingen vitenskapelige rapporter som viser at kloakkutslipp fra oppdrettsnæringen har noen som helst positiv miljømessig effekt.

Når det gjelder sykdom og fiskevelferd, legges det kun ut data på hvilke oppdrettsanlegg som er infisert med PD (Pancreas diesase) og ILA (Infeksør lakseanemi). De resterende andre rundt 20 sykdommene som oppdrettslaksen smittes av, og utgjør en vesentlig smittekilde for, finnes det ingen offentlige opplysninger om. Det er selvfølgelig naturlig å stille seg spørsmål om hvorfor, men ut i fra Veterinærinstiuttets årlige fiskehelserapporter vet vi at flere hundre millioner syke oppdrettlaks og -regnbueørret utgjør en alvorlig smittekilde for vill anadrom laksefisk. Sykdommer som for eksempel AGD/AGS (Amøbegjellesykdom), som periodevis rammer oppdrettnsæringen, rammer også andre fiskearter. 

Med hensyn til rømt oppdrettslaks, legges det ut offisielle tall fra Fiskeridirektoratet årlig. Disse dataene viser at antall rømt oppdrettsfisk har vært synkende. Likevel rapporteres det jevnlig om fanget rømt oppdrettsfisk langs store deler av kysten, hvor rømming åpenbart ikke er rapportert. I følge Rådgivende Biologer er det reelle rømmingstallet 4-5 ganger høyere enn oppdretterne innrapporterer. Antall rømt oppdrettslaks overstiger innsiget for villaks de aller fleste årene siden 2006. Ut i fra offisielle rapporter fra blant annet VRL (Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning), finnes det knapt et lakseførende vassdrag i Norge som ikke er rammet av genetisk innblanding av oppdrettslaks. Vi vet også at stadig tilførsel av rømt oppdrettslaks til våre elver ødelegger den genetiske integriteten, forplantingsevnen og overlvelsen for villaks fra mange vassdrag. 

Kunnskap om lakselus skiller seg definitivt ut som det mest kunnskaprike fagområdet. Årlige rapporter siden 1992 fra NINA og HI viser en klar sammenheng, i form av at lusepåslaget på vill anadrom laksefisk (sjøørret, laks, sjørøye), er langt høyere i områder med oppdrettsanlegg enn i områder uten. 

De siste årene har HI utgitt rapporten «Virtuell utvandring postsmolt», som med god presisjon anslår luserelatert dødelighet for utvandrende laksesmolt per vassdrag. Det er ingen tilfeldighet at lakseførende vassdrag i Hordaland og Sogn og fjordane viser svært høy dødelighet, da utvandrende laksesmolt fra mange elver må passere mange oppdrettsanlegg som medfører et uforsvarlig høyt lusepress og dødelighet. Eksempelvis anslo HI at den luserelaterte dødeligheten for utvandrende laksesmolt fra de fleste elevene fra Sogn og Fjordane i 2017 var rundt 80%. Hardangerfjorden viste tilsvarende tall. 

Ut i fra oppdretternes egne innraporteringer med hensyn til lus, vet vi også (i den grad rapportene er relle) at lusepresset er desidert lavest under utvandringen av laksesmolt. Ut over sommeren og høsten vet vi at lusepresset øker betraktelig, på kostnad av sjøørret og sjørøye som i langt større grad oppholder seg i fjordsystemene, i motsetning til laksen som vandrer til havs. 
Når det gjelder avlusingsmidler, har kyst- og rekefiskere i over 20 år varslet om ødelagte rekefelt og fisketomme fjorder hvor lakseoppdretterne har etablert sine rekefelt. De siste årene har det fremkommet forskningsrapporter som viser at reker og krepsdyr i havet har langt større følsomhet for avlusingsmidler enn tidligere antatt. Likevel er det fra myndighetens hold ikke utferdighet noen rapport som dokumenterer at bruk av avlusingsmidler er forsvarlig i forhold til tidligere regime, og nåværende, hvor utlipp av avlusingsmidler fra brønnbåt ikke skal skje nærmere enn 500 meter fra gytefelt for torsk og rekefelt. Når det gjelder avlusing som foregår i oppdrettsanlegg, stiller myndighetene ingen krav til hvor utslippet er, til tross for at mange oppdrettsanlegg ligger i eller i umiddelbar nærhet til forbudsområdene. Det er også merkverdig at norske myndigheter tillater utslipp fra brønnbåter, da dette er i strid med OSPAR-konvensjonen. 

Den manglende kunnskapen om miljømessige effekter som følge av de siste 30 års havbruksforvaltning reflekteres også i Havforskningsinstutttets årlige risikorapport. Kunnskapsmangelen er altoverskyggende, og er således etter min mening Grunnlovsstridig. 
Grunnlovens paragraf 112 sier: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. 
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Vi vet at dagens havbruksforvaltning desimerer sjøørret- og villaksbestandene langs store deler av kysten som følge av lusepåslag og rømt oppdrettsfisk. Myndighetene har ikke iverksatt tiltak som kartlegger de øvrige miljmessige effektene grunnet havbruksforvaltningen.
Derfor kan man også med godt grunnlag fastlå at dagens havbruksforvaltning er grunnlovsstridig, i form av manglende dokumentasjon med hensyn til miljømessige effekter, samt forskningsbasert dokumentasjon som viser at store deler av utvandrende laksesmolt utraderes som følge av lusepåslag. 

Rein skriver i sin artikkel at prognoser viser at «bransjen kan få en verdiskaping opp mot 200 milliarder kroner i 2030». Jeg stiller meg undrende til hvor hun har disse tallene i fra, da data fra SSB viser at norsk oppdrettsindustri i 2017 hadde en verdiskaping på rundt 30 mrd NOK. Da er ikke økonomisk tap som følge av miljømessige effekter medregnet.

Til opplysning kan det nevnes at utslipp fra norsk havbruksindustri tilsvarer avgifter på rundt 30 mrd NOK fra norske husholdninger. 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse