Balsfjordsilda, Clupea pallasii, en rødlistet fiskeart i Balsfjorden. Den har få kjente gyteplasser og bestandsutviklingen er dårlig kjent. Foto: Kjetil Åkra.

Denne silda er en av flere gode grunner til at Balsfjorden bør skjermes mot oppdrett

Det er positivt og beundringsverdig at oppdrettsnæringen forsøker å gjøre noe med alle problemene næringen forårsaker, men det finnes ingen gode grunner for å drive slike forsøk i en spesiell og så langt oppdrettsfri fjord som Balsfjorden.

Mowi, tidligere Marine Harvest, har søkt om å få etablere to oppdrettsanlegg i Balsfjorden, Balsfjord kommune. Som nevnt i søknadsteksten dreier det seg egentlig om en dispensasjon fra gjeldende kystsoneplan som ikke åpner for akvakultur i Balsfjorden. De to anleggene er en del av uttesting av en såkalt «donut», et halvåpent oppdrettssystem som etter planen skal redusere flere av problemene med åpne anlegg, slik som lakselus, fôrspill, forurensing og rømming. Mowi har fått en utviklingskonsesjon fra fra Fiskeridirektoratet for å teste ut kapasiteten på denne nye teknologien og vil altså utføre disse forsøkene i Balsfjorden.

Dette er ikke første gang oppdrettsselskaper forsøker å etablere akvakultur i Balsfjorden, en av tre fjorder i Troms som ikke har slike anlegg per i dag (de andre er Malangsfjorden og Ullsfjorden). Det ble søkt om å opprette akvakulturanlegg av et annet firma på en av de samme lokalitetene som i inneværende søknad i tillegg til en annen lokalitet i 2014, en søknad som ble avslått.

MDG Balsfjord er meget skeptisk til at det igjen forsøkes å etablere åpne oppdrettsanlegg i Balsfjorden. Det ene anlegget skal være av en halvåpen eksperimentell type, men dette skal ifølge søknaden forsynes med fisk av et tradisjonelt åpent anlegg. De sedvanlige risikofaktorene og problemene med åpne oppdrettsanlegg vil derfor være tilstede dersom søknaden skulle innvilges, m.a.o. lakselus, sykdomsspredning, fôrspill, utslipp av næringssalter og rømming.

Det er flere grunner til at åpne oppdrettsanlegg ikke bør legges til Balsfjorden. Denne fjorden står nemlig i en særstilling blant fjordene i Troms. De biologiske verdiene er godt dokumentert og inkluderer en stedegen stamme av Stillehavssild Clupea pallasii(en av to kjente forekomster i Norge, den andre er i Rossfjordvatnet). Balsfjordsilda ble rødlistet i 2015 som Nær Truet. I tillegg finnes det en isolert stamme av lodde (Mallotus villosus) i de innerste delene av fjorden. Videre er de store ålegressengene i fjorden godt dokumentert og disse er blant de største og mest sammenhengende en kjenner til i Nord-Norge. Ålegressenger er viktige leveområder for et stort antall arter virvelløse dyr og fisk.

Dersom en beveger seg på land eller rettere sagt i lufta, vil en se at Balsfjorden også er sentral som leveområder for mange arter av fugler. I sørstilling står kanskje den vakre polarsnipa som er avhengig av spesielt Sørkjosleira og Kobbevågen og også andre grunne mudderflater for næringssøk i løpet av ca. to uker i mai. Uten tilgang til disse matrike områdene i Balsfjorden er det tvilsomt at våre populasjoner av polarsnipa hadde kunne feite seg opp tilstrekkelig for turen over Atlanterhavet til hekkeområdene på Grønland og Canada. Det var bl.a. nettopp denne viktigheten for polarsnipa som førte til at Sørkjsoleira og Kobbevågen i sin tid ble vernet som Naturreservat og senere som Ramsar-områder.

Det er også et stort antall andre fuglearter som finner sitt livsgrunnlag i Balsfjorden, hele året gjennom. Flere av disse kan potensielt bli skadegjørere i et eventuelt oppdrettsanlegg og erfaringsmessig søkes det gjerne om skadefelling i slike tilfeller. Oppdrettsanlegg har derfor generelt sett en negativ påvirkning på fuglelivet i en fjord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse