Opplysende om skytebanene i Tromsdalen

Skytebanesaken: Tromsø kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene, skriver dokumentarist Hanne Johnsen.

I tiår har kommunen kviet seg for å avslutte skytingen.

De fleste tenker nok at skytebanesaken i Tromsø er støy og «hvor vanskelig kan det være å finne en løsning?» Kanskje politikerne også er lei? Allikevel, etter 30 år tilspisser nå skytebanesaken seg. I fjor vedtok kommunen for første gang en ulovlighetsoppfølging av leirdue- og pistolbanene, fordi banene ble anlagt uten tillatelse. Fylkesmannen har nylig annullert vedtaket på grunn av feil i utformingen av vedtaket (uten å ta stilling til lovlig eller ulovlige baner). Spenningen består i om kommunen gjør et nytt stengevedtak etter Fylkesmannens oppskrift.

Ved å oppheve kommunens vedtak ga Fylkesmannen skytterlagene tid. Tiden vil de trolig bruke til å presse på for regulering av Kjoselvdalen - før jussen i Tromsdalen er avklart. Et lite ris bak speilet. For kommunen har alltid vært redd for rettsaken, som skytterne har varslet dersom kommunen stengte banene i Tromsdalen.

I tiår har kommunen kviet seg for å avslutte skytingen, fordi man trodde banene måtte erstattes med nye baner - hvis ikke ble det rettsak. Politikerne ble fortalt at den private leieavtalen ga «rett til å skyte». Denne rettigheten måtte eksproprieres, men det ville koste mindre å skaffe skytterlagene nye baner. Dermed har kommunen utredet alternative skytebaneområder for mange millioner.

Eiendomsavdelingen i kommunen formidlet altså at man kunne anlegge en skytebane på privat grunn uten kommunal tillatelse (reguleringsplan). Hvordan oppstod denne merkelig jussen? Ble kommunen fortalt det samme som tingretten i 2014? 

I tingretten i 2014 (som tok stilling til rikosjettfare) la skytterlagene fram to leieavtaler - men i realitet fantes det tre. De hevdet at hele skytebaneområdet ble leid i 1955. Det ble referert til en kommunal avtale på 8 mål og en privat avtale på 193 mål. (Den sistnevnte ble «fornyet» 11. mai 1983.)

Men i 1955 ble det bare leid 38 mål. Etter at Glimt fikk innvilget søknaden om riflebane, ble det inngått en kommunal avtale på 8 mål og en privat avtale på 30 mål. Den private avtalen på 30 mål ble fornyet i 25. mai 1983 - ikke 11. mai 1983. Leieavtaler ble feilkoblet. Pistol- og leirdueområdet (11. mai 1983 avtalen) ble ikke leid i 1955, men i 1983.

Uavhengig av sammenblandede avtaler, hvordan kunne kommunen tro at en leieavtale kunne erstatte en reguleringsplan (politisk tillatelse)? Var det manglende kjennskap til tidligere saksbehandling? Når kommunestyret i 1991 båndla Tromsdalen til friluftsliv i påvente av regulering, ble det satt i gang en omfattende utredning. Denne tok merkelig nok ikke med tidligere sakspapirer og vedtak.

Utredningen (flerbruksplanen) tok ikke med at i 1966 fikk Tromsø Jeger- og Fiskeforening (TJFF) avslag på etablering av sportsskytebaner i Tromsdalen. Den tok ikke med at kommunen i 1971 avslo å regulere Tromsdalen til sivil/ militær skyting og ikke ønsket en utvidelse av Glimts riflebane. Den tok ikke med at i 1975 vedtok kommunen en generalplan der Tromsdalen ble et NLF- område (landbruk, natur og friluftsliv).

TJFF etterlyser velvilje fra kommunen i debattinnlegget i Nordlys for en uke siden. Velvilje bygger på tillit. Kan kommunen stole på informasjon fra TJFF? Er f.eks. innholdet i debattinnlegget korrekt?

TJFF skrev: «TJFFs baner [i Tromsdalen] har en historie som går tilbake til 1950 tallet.» Men i brev til kommunen for et år siden skrev TJFF: «Arbeidet [med leirduebanen] startet opp i 1967, da skeetbanen ble anlagt». Glimt hadde en riflebane fra 1950-tallet. TJFFs leirduebane ble anlagt etter bygningsloven fra 1965. (Bygningsloven definerte skytebaner som fareområder, som måtte avsettes i reguleringsplan.)

«Isolert sett er det små bygninger/installasjoner på leirduebanen… I brev til Fylkesmannen av 15.6.16 vedtok kommunen … å ikke ulovlighetsoppfølge skytebaneneTJFF forteller ikke at Fylkesmannen i brev 29.9.16 har opphevet kommunens vedtak. Kommunen må på nytt ta stilling til lovlighet av bygg og installasjoner. Da bør kanskje kommunen også se på byggene som ble godkjent i 1985 og 1986 av bygningssjefen - ikke bygningsrådet. En bygningssjef hadde da ikke fullmakt til å godkjenne bygg i strid med generalplan?

TJFF framhever at i 2011 la de frivillig ned riflebanen. Men TJFF hadde leid banen av Glimt uten kommunestyrets tillatelse. I leieavtalen (tillatelsen) mellom Glimt og kommunen står det: «Deling eller framleie av tomten kan ikke skje uten kommunestyrets samtykke.» I stedet har kommunen betalt 251.000 kr til TJFF for tap av Glimts riflebane.

«Tromsø kommune har ca 8000 registrerte jegere. Disse trenger å trene foran jakta..» Eller som TJFF v/ Overrein sa i fjor: «I kommunen er det totalt 8000 jegere. Disse står i dag uten treningsmuligheter på godkjent leirduebane.» Tall fra SSB viser at 9330 løste jaktkort i Troms mens bare 6760 gikk på jakt. Og, 43% går bare på storviltjakt. Gitt fordelingen av innbyggere og type jakt, vil det være ca. 1700 småvilt/ rypejegere i Tromsø med evt. behov for leirduebane. Ikke 8000.

«Vi er løsningsorienterte og ypper ikke til strid.» Men tonen var en annen i møte med kommunen 13.11.14. I referatet forsøkt unntatt offentligheten står det: «Martens fremholdt at kommunen ikke kunne nå frem med en ekspropriasjonssak [av skyterettighet i leieavtale]… Et eventuelt vedtak om ekspropriasjon vil bli påklaget og overprøvd gjennom de muligheter som foreligger. En slik prosess er ikke tjenlig for noen av partene i følge Martens.» (Martens var sorenskriver og medlem i TJFF siden 1980-tallet.)

TJFF avslutter med forurensing: «Til orientering har det bare blitt skutt med stålhagl på leirduebanen siden 2001.» I 1991 kom et forbud mot blyhagl i våtmarksområder. TJFF visste at forbudet gjaldt leirduebanen da det var oppe i møte med kommunen i 1992: «Forurensing leirduebanen: Det er nå påbudt å skyte med stålhagl pga. forbud mot bruk av blyhagl i våtmarksområder

Overrein skrev: «TJFF… overlater vurderingen til forurensningsmyndighet.» Dette er miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen (hvor Overrein jobbet fra 1982 til 1998). Hvorfor vil både TJFF og Fylkesmannen gjøre undersøkelser først etter at skytingen er opphørt? Basert på sanering av andre skytebaner vil det trolig koste 200 millioner å fjerne forurensingen i Tromsdalen. Kommunen ble grunneier i 2004 og skattebetalerne vil nok måtte ta regningen. Vil sanering i Tromsdalen legge en demper på viljen til å regulere Kjoselvdalen?

Årsmøtet til TJFF er om få dager. I stedet for å plassere all skyld utenfor TJFF, bør man kanskje reflektere over fakta (ha rett) versus prestisje (få rett)? Hvorfor ikke fortelle kommunen at TJFF bruker leirduebanen på Ringvassøya? Er det lurt å hevde at kommunen ikke er løsningsorientert, når kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene? Dersom TJFF ønsker å gå til sak mot kommunen, er dette noe et ekstraordinært årsmøte bør godkjenne?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse