Annonse
URO: Angela Merkel skal være på glid for å ta rollen som den sterkeste militærmakt i Europa. Foto: NTB/Scanpix.

Opprustning av Tyskland

Jens Stoltenberg og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har hatt gjentatte møter etter at Stoltenberg overtok som Natos generalsekretær.

Nato-landet Norge har tradisjon for en tosidig politikk overfor Russland, en kombinasjon av avskrekking og beroligelse. Det bør fortsette.

 Det kom fram under Stoltenbergs offisielle besøk i Norge. Hensikten med den hyppige kontakten er å overbevise Tysklands toppolitikere om at de må dra det største lasset når det kommer til forsvarsbudsjettet.

Natos 28 statsledere ble i Wales i fjor høst enige om å øke forsvarsbudsjettene på grunn av den nye uroen i Europa. Målet er at alle landene skal bruke to prosent av brutto nasjonalbudsjett på forsvaret.

I en slik situasjon er det naturlig at den sterkeste økonomien i Europa bidrar mest. Men med Europas historiske erfaringer er en opprusting av Tyskland også en symbolsak. Hva tenker Jens Stoltenberg om at Tyskland igjen kan bli Europas største militærmakt?

Til Dagens Næringsliv svarer han at «alle allierte er likeverdige og det er ingen forskjell på hvordan landene skal bidra. Historien gjør det ikke mindre viktig at ett land bidrar mer eller mindre enn et annet land.»

Stoltenberg vil ha handlerom for å organisere alliansen slik han mener det er best. 70 år etter Hitler-Tysklands fall kan man heller ikke saklig sett hevde at Tyskland som en sterk militærmakt er et demokratisk problem.

Men vi kan være like sikker på at dette vil bli utnyttet i Kremls propaganda. Russerne vedlikeholder et sterkt minne om de voldsomme tapene landet ble påført under andre verdenskrig. I etterkrigstida har russerne vært svært følsomme overfor tegn til tysk opprustning.

Da russerne marsjerte opp store styrker og T-54 tanks mot den norske grensen sommeren 1968, var det trolig en markering mot at tyske styrker, et sanitetskompani, var tilbake på norsk jord. Norske agenter som KGB vervet i Øst-Finnmark ble rutinemessig pumpet om Natos kapasiteter, men russerne var særlig interesserte i om tyske offiserer opererte i Norge.

Nato-landet Norge har tradisjon for en tosidig politikk overfor Russland, en kombinasjon av avskrekking og beroligelse. Det bør fortsette også i den nye uroen, sliik at ikke politikken framstår ensidig med kun militær logikk som grunnlag.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse