TILTAK: Ordfører Kristin Røymo (Ap) og formannskapet i Tromsø ga administrasjonssjefen sin velsignelse til å gjennomføre en rekke tiltak innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Foto: Jørn Normann Pedersen

Opprydding etter millionsprekk

Syke og eldre mennesker skal ikke svi på grunn av ideologiske feilskjær og manglende politisk vilje til realitetsorientering.

Inndratte fullmakter, reduksjon i lønnsutgiftene og månedlige rapporteringer er litt av medisinen som formannskapet i Tromsø har foreskrevet, for å få bukt med det galopperende overforbruket i pleie og omsorgssektoren i kommunen. På toppen av det hele kan det være duket for økt brukerbetaling og reduksjon i tjenestene også. Dette siste skal kommunestyret ta stilling til over nyttår.

Økonomirapporten om et forventet overforbruk på 114.5 millioner kroner, er ikke lystelig lesing, verken for formannskapet som fikk den på bordet tirsdag, eller for innbyggerne i Tromsø kommune. Jobben med å ha kontroll på økonomien i kommunen er generelt sett god, men pleie og omsorgssektoren drar ned dette bildet så det holder. For det er her de store sprekkene kommer, og slik har det vært i årevis.

Statistikkene til Kommunenes Sentralforbund (KS), hvor de ti største kommunene i landet blir sammenlignet, viser at Tromsø ligger desidert høyest når det gjelder ressursbruk per mottaker av pleie og omsorgstjenester. Statistikken viser også at Tromsø øker ressursbruken mest. Kommunen troner i tillegg  i toppsjiktet når det gjelder sykefravær i sektoren. Det gir seg selvsagt utslag i budsjettposten innleide vikarer.

Det er den samme sørgelige visa nok en gang, fra Tromsø kommune. Tingenes tilstand skulle jo bedre seg da det sittende regimet i rådhuset over bordet vedtok å innføre den såkalte tillitsreformen fra 1. januar i år. Den ble begrunnet nettopp med de store budsjettoverskridelsene. Vi registrerer at det nå er dørgende stille rundt denne reformen. Det skjønner vi godt. Med sitt utydelige innhold og manglende faglige og økonomiske utredninger, er denne reformen neppe egnet til å få kontroll på finansene.

Nå trenger selvfølgelig alle reformer tid for å kunne virke, men en reform som i magasinet Fri Fagbevegelse beskrives som en trend der man vil gi de ansatte mer å si, og bruke mindre ressurser på å kontrollere jobben de ansatte gjør, er neppe egnet til å redusere et budsjettunderskudd på over 100 millioner.

Om det nå blir brukerne som skal betale for denne mislykkede politikken, blir det helt feil. Å legge en ekstra økonomisk belastning på brukere av trygghetsalarmer og å redusere hjemmetjenestene i distriktene er direkte uakseptabelt. Syke og eldre mennesker skal ikke svi på grunn av ideologiske feilskjær og manglende politisk vilje til realitetsorientering. Stålkontroll på pengebruken og evne til å lære av kommuner som har kontroll på kostnadene må stå først på programmet.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse