Annonse
BLIR FÆRRE: I Nord-Norge er utslagene mer dramatiske. På lærerutdanningene for trinn 1-7 er det bare Alta som holder stand, der har man 25 studieplasser, og det er i år som i fjor sendt ut tilbud til 17 studenter.

Opptak til lærerutdanning: Viruset virket, men dystre tall for grunnskolelærerutdanninger, særlig i Nord-Norge

Det var allerede kjent at den totale søkningen til grunnskolelærerutdanninger, på landsbasis, hadde gått ned, med 5,2 prosent for utdanningen for trinn 1-7, og med 5,4 prosent for utdanningen for trinn 5-10.

Imidlertid har søkerne bedre karakterer enn tidligere år, ikke fordi de er flinkere, men fordi de slapp å gå opp til eksamen – da får man gjerne noe svakere karakter enn standpunktkarakteren. Det var derfor håp om at antallet kvalifiserte søkere ville holde seg så noenlunde. Dette slo bare delvis til – nedgangen i kvalifiserte søkere er begrenset, henholdsvis 2,8 og 3,7 prosent for de to typene lærerutdanning. Det er altså først og fremst ukvalifiserte søkere man har fått færre av, hhv 8,5 og 8,9 prosent. Man har derfor kunnet sende ut omtrent like mange tilbud som i fjor om studieplass på utdanningene for trinn 1-7 (bare 8 færre). Men for trinn 5-10 er antallet tilbud sunket med 4,9 prosent. Trinn 5-10 rekrutterer imidlertid også lærere fra den andre hovedveien til lærerkompetanse, nemlig gjennom fagstudier supplert med praktisk-pedagogisk utdanning, slik at denne nedgangen neppe får dramatiske konsekvenser.

Det er svært gledelig at det kan se ut som nedgangen i søkere til utdanningene for trinn 1-7 ikke har medført vesentlig lavere opptakstall. En hovedårsak er viruset – man slapp eksamen; flere klarte dermed opptakskravet på 3,5 i snitt. Siden vi må forvente sterk lærermangel særlig på trinn 1-7 i de nærmeste årene, er det nesten så man kunne ønske at viruset hadde slått til for flere år siden, slik at kravet om 3,5 i snitt hadde blitt dempet, og flere potensielt dyktige lærere hadde sluppet til. Det er nemlig kravet om 3,5 som er hovedårsaken til dagens lærermangel. Hadde det vært justert ned med en tidel eller to for en del år siden, hadde vi knapt hatt lærermangel.

I Nord-Norge er utslagene mer dramatiske. På lærerutdanningene for trinn 1-7 er det bare Alta som holder stand, der har man 25 studieplasser, og det er i år som i fjor sendt ut tilbud til 17 studenter. Nedgangen er marginal i Bodø, hvor man har 40 studieplasser, antall tilbud synker fra 25 til 22. I Tromsø er nedgangen urovekkende høy, fra 69 til 50 tilbud; det er av begrenset betydning at antall studieplasser er satt ned, fra 60 til 40. På Nesna hadde man i fjor 30 studieplasser og sendte ut 22 tilbud. I år har man et nettbasert tilbud fra Mo i Rana, med 30 plasser, men har bare kunnet sende ut 13 tilbud.

I sum har man altså sendt ut 102 tilbud, mot 133 i fjor, det er en nedgang på 23 prosent. I 2018 sendte man ut 156 tilbud, over to år er dermed nedgangen på 35 prosent. I Tromsø er antall tilbud nesten halvert over to år, fra 92 til 50.

Mange takker imidlertid nei til tilbudet, og noen takker ja, men møter ikke opp. På den annen side kommer det noen til, via suppleringsopptak, og mer uformelle ordninger. Angående fremmøte foreligger det bare tall for 2018 og 2019. Det totale antall fremmøtte i 2018 var 97, som er 62 prosent av antall utsendte tilbud om studieplass. I 2019 kom 91, det er 68 prosent. Hvis fremmøteprosenten er 65 i år, vil det bety at 65 av de 102 studentene som har fått tilbud, møter: Ca 30 i Tromsø og ca 10 ved de andre institusjonene.

På lærerutdanningene for trinn 5-10 er det i år betydelig nedgang i Alta, fra 23 til 16 tilbud, til 25 studieplasser. Bodø har også nedgang, fra 48 til 38 tilbud, til 60 plasser. I Tromsø er nedgangen mindre, fra 113 til 98 tilbud; igjen er det av begrenset betydning at antall studieplasser er satt ned, fra 100 til 80. Situasjonen er også for denne lærerutdanningens vedkommende mest alvorlig på Nesna/Mo, til 40 studieplasser har man i år bare kunnet sende ut 26 tilbud, mot 42 i fjor. I sum har man sendt ut 178 tilbud, mot 226 i fjor, det er en nedgang på 27 prosent.

Jeg har ikke eksakte tall for hvor mange som fikk tilbud tidligere, f eks i 1980-åra. Men jeg ville anta at de fire lærerutdanningsinstitusjonene tok opp 2-3 klasser a 30 studenter hver, altså ca 300, og dessuten tilbød det som da het desentraliserte tilbud, anslagsvis 30 x 4, i sum over 400 studenter. I år har man altså sendt ut 102 pluss 178 = 280 tilbud. Med en frammøteprosent på 65 gir det gir det 180 frammøtte. Det er mer enn en halvering i forhold til anslaget for 80-åra.

I Finnmark er der tre kommuner hvor over 30 prosent av lærerne på trinn 1-4 ikke har godkjent utdanning, i en kommune er tallet 48 prosent. I Nordland, hvor lærerutdanningen for trinn 1-7 ser ut til å bryte sammen etter at Nesna ble lagt ned, har sju kommuner mer enn 20 prosent ufaglærte i småskolen og ytterligere ni kommuner hvor prosenten ufaglærte ligger mellom 10 og 20; landsgjennomsnittet er 5 prosent.

Det vil bli nødvendig med svært sterke virkemidler for å sikre lærere til utkantene – jeg har foreslått en lærernorm for utkantene, der lærere ved skoler som har f eks 20 prosent ufaglærte får f eks 20 prosent høyere lønn, stigende til f eks 50 prosent etter fem år. Hvis det ikke er tilstrekkelig, kan man innføre en ordning der lærere fra slike skoler får fortrinn til et par mer sentrale kommuner, som de kan flytte til, etter avsluttet utkant-tjeneste. Vi kan ikke i mange år ha mange elever som ikke har lærere med kunnskaper i metodikk for den første lese-, skrive- og regneundervisningen.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse