Som et politisk interessert vesen lurer jeg på hvem som har tatt initiativ til og forfattet denne forsvarstalen for cruiseindustrien.  Hvilken politisk forankring har ordførernes våte drøm i de lokale kommunestyrene? skriver Kristoffer Rypdal.

Ordførernes våte drøm – mitt mareritt

Utspillet i Nordlys er såpass oppsiktsvekkende i sin bagatellisering av cruisenæringens miljøavtrykk at det er en politisk nødvendighet at dette avklares overfor velgerne.

Jeg hadde en vond drøm sist natt. Jeg drømte at ordføreren i byen min hadde gått sammen med  andre ordførere i landsdelen og gjennom media invitert utenlandske investorer til å bygge et gigantisk hotellkompleks i strandsonen i hver av kommunene med plass til tusenvis av gjester. I drømmen skulle hotellbyene fungere som  kommunale versjoner av Las Vegas der velbeslåtte turister, hovedsakelig kinesere, skulle leve i luksus og sendes ut i de lokale sentra i passelige puljer for å handle suvenirer made in China. De fleste ville vende tilbake til svømmebassengene og kasinoene uten å ha skjønt forskjellen på samer og nisser, men hva gjør vel det? Kalkylene går jo ut på at hver av dem legger igjen en tusenlapp per dag på disse utfluktene, og det har vi jo slett ikke råd til å si nei til.

Dessuten ville det bare være nesten gratis for utbyggerne å etablere seg i strandsonen. De ville faktisk betale en slags eiendomsskatt i form av havneavgift. Den har kommunene slett ikke råd til å si nei til i følge ordførerne. Og så ville jo kommunene slippe å bygge ut kraftnett til disse nye bydelene, siden de ville være unntatt fra de aller fleste nasjonale regler for utslipp til luft og sjø. Og enda bedre; utslippene av klimagasser ville holdes utenfor alle klimaregnskap.  Av den grunn ville de nye bydelene bli oljefyrt, til glede for kommunale politikere som sliter med å oppfylle irriterende klimamål. I Tromsø ville resultatet være  et punktutslipp tett innpå UNN og UiT i Breivika svarende til døgnutslippet fra minst ti tusen dieseldrevne biler. Bare glem byvekstavtalen og kommunens miljøplan. Utslippsreduksjonene fra biltrafikken i området vil bli et spøtt i havet i sammenlikning med dette.

I marerittet mitt så jeg ordførere som fablet om ny renseteknologi og cruiserederier med kapital og vilje til å installere eksosrensesystemer, teste ut ny motorteknologi og alternative energiformer. Og om ti år så de framoverlente ordførerne for seg at de flytende byene går på hydrogen. Hvorfor skulle rederiene gjøre slike investeringer? I følge de drømmende ordførerne fordi ”rederiene opplever at myndighetene er pådrivere.” Hvilke myndigheter dette skulle være ga mardrømmen min ikke noe svar på. Det kan i alle fall ikke være de femten ordførerne.

For hvis jeg var reder ville jeg ikke føle meg særlig presset av formuleringer som: ”I fjordene er restriksjonene mot cruisenæringene blitt omfattende, og til dels urealistiske….. Nord-Norge har nå tidenes mulighet til å ta tilbake den posisjonen landsdelen hadde. Vi kan snu utviklingen i fjordene til noe positivt for nord ved å vise rederiene at skipene er velkomne… Dette har ikke Nord-Norge råd til å si nei til, også når bærekraft i alle ordets dimensjoner legges på vektskålen.”

Budskapet i ordførernes våte drøm er vel snarere at vi nordlendinger er villige til å utnytte vestlendingenes miljøbevissthet og ansvarsfølelse til vår egen økonomiske fordel ved å tilby Nord-Norge som dumpeplass for dritt som aldri ville blitt tillatt sluppet ut fra landbasert næringsvirksomhet. Ordførerne er åpenbart mer enn villige til å ofre miljøet for lettjente penger hvis man kan utnytte smutthull i miljølovgivningen.

Jeg er ingen motstander av turisme, og jeg anser meg ikke som noen miljømoralist. Men trenger vi å gi cruiseindustrien en særlig rett til å forurense? Har vi ikke som en styrtrik nasjon  råd til å si nei til at cruiseskipene selv få bestemme hva de skal slippe ut når de ligger i havn? Burde ikke et minstekrav være at skipene underlegges de samme restriksjonene som  landbaserte virksomheter?

Som et politisk interessert vesen lurer jeg på hvem som har tatt initiativ til og forfattet denne forsvarstalen for cruiseindustrien.  Hvilken politisk forankring har ordførernes våte drøm i de lokale kommunestyrene? Hvilket mandat har  Kristin Røymo fra sitt eget parti i Tromsø og fra alliansepartnerne i SV og Rødt? Utspillet i Nordlys er såpass oppsiktsvekkende i sin bagatellisering av cruisenæringens miljøavtrykk at det er en politisk nødvendighet at dette avklares overfor velgerne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse