ORDKRIG: Anni Skogman og Jens Ingvald Olsen er i budsjettkrig om pleie og omsorg. Men så lenge kommunestyret er mest opptatt av å barrikadere seg bak ideologi, og flertallet bak en reform som ikke har noen effekt, blir ikke situasjonen bedre. Foto: Inger Præsteng Thuen

Ordkrig i kommunestyret

Tromsø kommune hadde trengt et prosjekt hvor pleie og omsorgssektoren blir gjennomgått og analysert ned til minste enhet.

Body bilder: 
For ordens skyld, det er både uverdig og unødvendig å skyve pleietrengende i siste fase av livet foran i den politiske debatten om penger og budsjett.

Det oppsto en liten ordkrig mellom Anni Skogman (Frp) og Jens Ingvald Olsen (Rødt) under onsdagens kommunestyremøte. Temaet var kommunens økonomiplan, og en gjenganger, overforbruket innen pleie og omsorgssektoren, dukket selvsagt opp i diskusjonen. Olsen sa at kommunen hadde prioritert å gi nødvendig helsehjelp, også til døende pasienter, selv om det gikk ut over budsjettene. Skogman mente han dermed insinuerte at de borgerlige heller ville la folk dø enn å risikere overforbruk.

Vi skal ikke ta stilling til selve ordkrigen, men den illustrerer dessverre den svært uheldige skyttergravs-mentaliteten som kommer til syne når det vanskelig og ubehagelige temaet budsjett, kombinert med helse og sosial, kommer på dagsordenen.

For ordens skyld, det er både uverdig og unødvendig å skyve pleietrengende i siste fase av livet foran i den politiske debatten om penger og budsjett. Forholdet er at Tromsø ikke har flere pleietrengende døende mennesker enn andre kommuner. Det er dessuten en lovpålagt oppgave å gi denne gruppen den hjelpen som trengs, det er med andre ord ikke noe kommunen kan velge å prioritere eller ikke.

Det er nok mange årsaker til at den økonomiske situasjonen er så begredelig for Tromsø kommune når det gjelder pleie og omsorg. Det spenner trolig bredt, fra underbudsjettering til dårlig ledelse. Det sistnevnte er behørig demonstrert i manglende evne og vilje til å rydde opp i parkeringskaoset hjemmesykepleierne opplever når de er på jobb i sentrum. Ineffektive parkeringskort, bøter og stress med hensyn til parkeringstid, preger hverdagen. Og slik har det vært i årevis. Når kommunen tilbyr arbeidsbetingelser som dette, er det ikke underlig at den er i konstant mangel på faglig personell, og må støtte seg til kostbar vikarbruk.

Det høye sykefraværet i sektoren er et symptom på at noe er veldig galt. Men så lenge kommunestyret har vært mest opptatt av å barrikadere seg bak ideologi, og flertallet bak en reform som ikke har noen effekt, blir ikke situasjonen bedre, snarere tvert imot.

Tromsø kommune trenger å tenke helt nytt for å få bukt med dette problemet. Det er selvsagt ukorrekt å si det i et politisk klima som preges av harde fronter, politiske kjepphester og interessegrupper på alle kanter, men kommunen hadde trengt et prosjekt hvor pleie og omsorgssektoren blir gjennomgått og analysert ned til minste enhet. Et felles, tverrpolitisk prosjekt for å finne årsaker og løsninger, uten ideologiske sperrer som hindrer nytenking. Det har man klart i andre kommuner, så hvorfor ikke i Tromsø?

Slik situasjonen er blitt nå, kan det ganske enkelt ikke fortsette.

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse