Annonse
Masteroppgaven som hemmeligholdes avdekker at både informasjonstilgang og problemdefinisjoner i PCI-saken i stor grad ble styrt av eksterne aktører. Arkivfoto: Avisa Nordland

Hemmelighold og organisert anarki

Hva skjedde i kulissene da Helse Nord sa ja til PCI-behandling ved Nordlandssykehuset? En hemmeligstemplet rapport beskriver prosessen som “organisert anarki”.

Oppgaven er stemplet konfidensiell. Når Nordlys likevel omtaler innholdet, er det fordi det har offentlig interesse.

Masteroppgaven er hemmeligstemplet. I alle fall de neste tre årene. Oppgaven, som skildrer spillet i kulissene i den mest kontroversielle og opprivende saken i Helse Nords historie, må ikke ut til folket med det første. Hensynet til informantene, de som har latt seg intervjue om den helt spesielle beslutningsprosessen da vedtaket om å etablere et PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset ble gjort, gjør at forfatterne har unndratt den offentlighet i tre år.

Masteroppgaven i helseledelse er skrevet av Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver i Helse Nord, og Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef ved UNN. Masterstudiet er etablert av Helse Nord selv.

Men hva som skjedde i PCI-saken har i høyeste grad allmenn interesse. Dette er historien om arbeidet for å få et PCI-tilbud (perkutan koronar intervensjon/utblokking av trange kransårer) lagt utenfor Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Rapporten viser et arbeide som foregikk i det skjulte i mange år, før aksjonistene, etter å ha etablert prosjektet med ekstern støtte, fikk den inn på styrebordet i Helse Nord.

Det er beretningen om hvordan innstillingen i Helse Nord endret seg, hvordan argumentasjonen gikk fra de etablerte kriteriene «nytte, ressurs og alvorlighet», som det er bred politisk enighet om når det gjelder prioriteringer i helsesektoren, og til slutt endte opp som et spørsmål om «likeverd».

Det er fortellingen om hvordan et helsetilbud ble løftet ut av den medisinskfaglige arenaen og over på den lokalpolitiske. Minst ett styremedlem i Helse Nord var engasjert i PCI-saken, før styret i helseforetaket ble gjort kjent den. Her er lekkasjer til pressen så det holder, hvor styrepapirer, rapporter og innstillinger som gagnet Nordlandssykehusets sak, ble lekket til Avisa Nordland som et ledd i strategien. Det gjaldt blant annet en intern rapport, presentert på et styreseminar. Den fant veien til avisspaltene i Bodø, før styrepapirene var sendt ut.

Aksjonistene hadde gode dager, og fikk avisoppslag om pasienter som hadde dødd om bord i ambulanseflyet under transport til PCI-behandling i Tromsø, til tross for at statistikkene viste at ingen hadde omkommet under slik transport.

Saksframleggene fra Helse Nords administrasjon til styret endret argumentasjon etter som prosessen pågikk. For eksempel da man på selektivt grunnlag utelot forskning som viser at volum, hvor mange pasienter hjertespesialistene behandler, betyr mye for kvaliteten på tjenesten. I stedet ble det operert med smal forskning som viste det motsatte. Fotavtrykkene til et samrøre mellom det medisinske miljøet ved Nordlandssykehuset og sentrale aktører i Helse Nord, er det umulig å unngå å se.

Tittelen på masteroppgaven er: Rasjonalitet eller organisert anarki? Forfatterne vurderer sine funn opp mot forskjellige teorier og modeller for organisasjonsanalyse. Hovedfunnene er at beslutningsprosessen bar preg av modellen «organisert anarki».

Her var en strøm av problemer, en strøm av løsninger og beslutningsmuligheter og en strøm av aktører med ulike interesser. Situasjonen ble etter hvert uoversiktlig, og som skapt for dem som ikke vektla de medisinskfaglige aspekter og tilrådinger, men ønsket å politisere saken.

Masteroppgaven som hemmeligholdes avdekker at både informasjonstilgang og problemdefinisjoner i PCI-saken i stor grad ble styrt av eksterne aktører. I tråd med dette endret administrasjonen i Helse Nord gradvis beslutningsgrunnlaget for å si ja til PCI i Bodø.

Oppgaven er stemplet konfidensiell. Når Nordlys likevel omtaler innholdet, er det fordi det har offentlig interesse. Helse Nord kan ikke ha beskyttelseskrav i saker som angår helsetilbudet i landsdelen. Hva aktører syslet med i kulissene i denne saken, bør fram i lyset. Hvordan beslutninger blir til, hvem som trekker i tråder og styrer informasjon og problemdefinisjoner, har vi krav på å få vite.

Direktør Lars Vorland i Helse Nord sier til Nordlys at han ikke har noen meninger om rapporten, og at Helse Nord har lagt prosessen bak seg.

Hva med å lære av den i stedet? For den nye direktøren, Cecilie Daae, vil dette forhåpentligvis være interessant og lærerik lesing.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse