Tankene om særskatter på sjømatnæringa bør legges dødt før det er for sent. Oslo trenger ikke flere subsidier, skriver Geir Ove Ystmark. Foto: Nordlys arkiv

Oslo får nok subsidier!

I forrige uke fikk norske kommuner og fylker utbetalt nær 2,8 milliarder i fra Havbruksfondet. Nå planlegger Finansdepartementet å ta hånd om pengene selv. Hvor mye blir det da igjen til kystsamfunnene?

IT-bedriftene og konsulentselskapene får stadig mindre skatt, mens fiskerne og oppdretterne lang kysten vil få stadig mer.

Årets utbetaling fra Havbruksfondet har gitt 20 kommuner i Troms en inntekt på nærmere 350 millioner kroner, mens fylkeskommunen har fått nesten 60 millioner. Pengene kommer i sin helhet fra havbruksnæringen som vederlag for nye lisenser.

Jeg er stolt over å jobbe i en næring som er så viktig for lokalsamfunnene langs kysten, ikke minst i Nord-Norge. Fylkeskommunen og kommunene i Troms har til sammen fått over 400 millioner kroner fra Havbruksfondet som de nå kan bruke på viktige velferdsoppgaver.

Det er svært gledelig at Havbruksfondet sikrer vertskommunene en del av verdiskapingen i næringen. Fremover er det avgjørende å videreutvikle fondet slik at kommunene som tilrettelegger for havbruk får stabile og forutsigbare inntekter hvert år. Her har kystkommunene og næringen felles interesser, men også en felles utfordring.

Finansdepartementet gjennomfører nå utredninger om fremtidens skattesystemer i sjømatnæringen. Både havbruks- og fiskerinæringen er ifølge Finansdepartementet, egnet for særskilt skattlegging gjennom en såkalt grunnrenteskatt.

I mandatet til utvalget som nå ser på særskatt på havbruksnæringen står det « .. vurdere om kommunenes inntekter fra havbruksvirksomheten skal inngå i inntektssystemet for kommunene”. I klartekst betyr dette at kommunenes inntekter fra Havbruksfondet skal motregnes mot overføringene over statsbudsjettet.

Det vi nå ser er egentlig en stille, men omfattende omlegging av hele skattesystemet. Den ordinære bedriftsbeskatningen er satt ned fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å sette satsen ytterligere ned, til 22 prosent.

Hvordan skal disse pengene hentes inn? Jo, gjennom økt skattlegging av det naturbaserte næringslivet. Olje og vannkraft har lenge hatt særskatter. Nå står sjømatnæringen for tur. Snart kan også vindkraft, mineralnæringen og reiseliv og mange andre distriktsnæringer bli pålagt særskatter for bruk av naturressursene.

Er dette så urimelig? Vel, det vil i alle fall innebære en kraftig overføring av verdier fra det naturbaserte næringslivet langs kysten til det tjenesteproduserende næringslivet i storbyene. IT-bedriftene og konsulentselskapene får stadig mindre skatt, mens fiskerne og oppdretterne lang kysten vil få stadig mer.

Noen av oss tror ikke en slik omlegging av skattesystemet vil gavne næringsutvikling, bosetting og velferdstilbud  i distriktene, hverken i Troms eller noen andre steder langs kysten. Derfor bør tankene om særskatter på det ressursbaserte næringslivet legges dødt før det er for sent. Oslo trenger ikke flere subsidier.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse