Annonse

Mye står på spill for mange i Øst-Finnmark

Øst-Finnmark tingrett trues av nedleggelse, skriver tingrettsdommer og konstituert sorenskriver Kåre Skognes.

Resultatet vil være svekkelse av rettsikkerheten til en stor befolkningsgruppe, og en ytterligere utarming av en region som den senere tid har mistet mange arbeidsplasser.

Den 1. oktober 2019 kom den første delkonklusjon til den regjeringsnedsatte  Domstolkommisjonen med forslag til domstolstruktur i Norge for fremtiden. Det var ikke god lesning for ansatte og brukere av Øst-Finnmark tingrett. Flertallets forslag var nemlig en sammenslåing med Alta tingrett til nye Ytre Finnmark tingrett med hovedsete i Alta og rettssted i Vadsø.

Mange trakk derfor et lettelses sukk når regjeringen mandag den 2. mars i.å inviterte til høring om kommisjonens forslag, samtidig som de presenterte et eget justert forslag; nemlig at i stedet for å følge rådet fra kommisjonen om å redusere antall tingretter til 22, skal landet deles inn i 22 rettskretser. Forslaget er videre at det skal være et hovedsete i hver rettskrets og såkalte rettssteder ute i distriktene der domstolene er i dag. Slik loves det at ingen tingretter legges ned.

Dette gir ingen grunn til lettelse, men snarere til større bekymring.

Forslaget innebærer nemlig at vurderingen rundt nedleggelse av det departementet kaller rettssteder, men som i realiteten er underliggende satelittkontorer, blir løftet ut av en politisk behandling  og i stedet lagt til en administrativ avgjørelse i Domstoladministrasjonen. Dette fordi det er Domstoladminstrasjonen som bestemmer det aller meste av domstolstruktur og organisering  innenfor den enkelte rettskrets.

Ofte ser en at fjernledelse av satelittkontorer skaper store utfordringer for arbeidsmiljøet og rasjonell drift. Erfaring fra en rekke samfunnsområder, og det er nok å nevne lensmannsetaten, Skatteetaten og Statens vegvesen, viser at veien ofte er kort fra underlagte satelittkontorer til administrativ nedleggelse. Ofte skjer slik nedleggelse under radaren for den offentlige debatt. 

Det som imidlertid gjør forslagene ekstra alvorlig for Øst-Finnmark tingrett, eller det foreslåtte satelittkontoret til Ytre Finnmark tingrett i Vadsø, er at det samtidig foreslås å legge Sør-Varanger kommune under rettskretsen til Indre Finnmark tingrett.

Øst-Finnmark tingrett

En rettskrets er det geografiske området som ligger til en domstol. Øst-Finnmark tingrett har kontorsted i Vadsø og rettskretsen strekker seg langs kysten fra Kjøllefjord i nordvest til og med Kirkenes og Sør-Varanger i sørøst.

Øst-Finnmark tingrett er den største domstolen i Finnmark. Den har 4 dømmende årsverk og 4,5 saksbehandlerstillinger og er samlokalisert med Finnmark jordskifterett. Tingretten har topp moderne kontorfasiliteter og store rettslokaler med plass til å avvikle fire hovedforhandlinger samtidig.

Domstolen er veldrevet og i Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019 konkluderes det med at Øst-Finnmark tingrett er en av landets aller mest effektive tingretter.

Den gode driften av Øst-Finnmark tingrett er tuftet på stor arbeidskapasitet, lang erfaring og faglig dyktighet i alle ledd. Tingretten har stor søkermasse av velkvalifiserte jurister til dommerfullmektigstillingene.

Det er ekstremt lite fravær i domstolen, og sterk lokalkunnskap og godt samarbeid med advokater og påtalemyndighet er med på å skape en smidig og effektiv saksavvikling. Tingretten har over lengre tid opparbeidet en betydelig spesialkompetanse innenfor fiskeri og havrett, og er den eneste domstolen i Norge som behandler saker fra NAV Innkreving i Sør-Varanger.

Banesåret

En innlemmelse av Sør-Varanger kommune til Indre Finnmark tingrett vil medføre at ca 22000 personer som igjen utgjør om lag 50 % av dagens befolkningsgrunnlag og saksgrunnlag for Øst-Finnmark tingrett eller et satelittkontor i Vadsø, vil forsvinne. Dette vil igjen selvsagt medføre omlag 50 % bemanningsreduksjon.

I forslaget til departementet antydes det at gjennom lov og forskrift kan det bestemmes en minimumsbemanning med rettsstedene slik at en vil være sikret en politiske behandling før eventuelt et rettssted legges ned. Det eksemplifiseres med en forskriftstekst om at et rettssted som «utgangspunkt skal ha minst én tilstedeværende tingrettsdommer». Dette er en  tilnærming som ikke bør tillegges for stor vekt.

For det første er det å anta at kompetansen til å forvalte forskriften legges til Domstoladministrasjonen slik de i dag er tillagt forskriftskpompetanse til å bestemme felles ledelse o.a ved domstoler i forskjellige rettskretser. 

Det er en kjent sak at Domstoladminastrasjonen støttet kommisjonens forslag om en vesentlig reduksjon av antall tingretter, og at de nå har uttrykt at de er fornøyd med departementes justerte forslag.

Uansett vil et minimert satelittkontor slite med rekruteringen. Det er å anta at dyktige jurister vanskelig vil la seg friste av en alenedommertilværelse i Vadsø.  

Resultatet vil måtte bli en forvitring og desimering av et satelittkontor i Vadsø som igjen ikke vil kunne opprettsholdes med de kvalitetskrav en har til en domstol. Nedleggelse vil derfor være den sikre følgen uansett hvem som behandler spørsmålet.

En må nå ikke tro at løsningen vil være at dommere vil reise ut fra Alta og sette rett ut i de mindre byene. Reising i Finnmark er svært kostbart, og det tar mye tid. Begge deler er knapphetsressurser i domstolene som stadig strupes på budsjettene. Dommerne vil nok derfor måtte holde seg til den jobben de er ansatt for, nemlig dømmende virksomhet. Det vil derfor måtte bli folket som må ta seg til Alta.

Konsekvensene

Ved nedleggelse av rettssted i Vadsø vil også advokatene i området forsvinne, disse etablerer seg naturlig nok der det finnes rettssteder. Det vil være tapte arbeidsplasser i domstolen, politiadvokatene forsvinner, det samme med taktsmenn og eiendomsmeklere og andre som naturlig har med domstolene å gjøre.

Det må også legges til grunn at Vadsø fengsel vil være alvorlig i faresonen, i det kostnadene og de praktiske utfordringer for politiet til transport til domstolen vil bli svært store. Det finnes ingen fengsel i Norge utenfor umiddelbar nærhet til en domstol.

Det aller mest alvorlige er at en stor del av befolkningen reelt vil bli frarøvet tilgangen til domstolen fordi kostnadene blir for høye. Kostnadene vil for eksempel være svært store, og ofte uforholdsmessig, med å flytte parter, advokater og vitner 500 km fra Vardø til Alta. Det er som om en hadde slått sammen rettsområdet i Oslo og Trondheim bare med mye usikrere og dyrere reisevei. 

Resultatet vil være svekkelse av rettsikkerheten til en stor befolkningsgruppe, og en ytterligere utarming av en region som den senere tid har mistet mange arbeidsplasser.

Øst-Finnmark tingrett ofres til fordel for styrking av Indre Finnmark tingrett

Forslaget om å legge Sør- Varanger kommune til Indre Finnmark tingrett fremstår som et mangelfullt utredet grep for at Indre Finnmark tingrett skal ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for å kunne bestå som egen domstol for fremtiden.

En foreslår altså å ofre en av landets mest effektive tingretter, den største tingretten i Finnmark, en rekke arbeidsplasser og rettsikkerheten til en stor gruppe av kystens befolkning for Indre Finnmark tingrett; en av de aller minste tingretter i landet.

Indre Finnmark tingrett ble opprettet i 2004 for å skape reell likebehandling mellom samer og andre nordmenn ved særlig å ivareta den samiske kultur og rettstradisjon - den samiske dimensjon - i rettspleien.

Domstolkommisjonen begrunner innlemmingen av Sør- Varanger kommune med «geografiske hensyn og fordi det vil bidra til at domstolen blir noe større».

En ser imidlertid ingen spor i kommisjonens drøftelser, eller i noe departementsmateriale, av hva konsekvensene av en slik innlemming vil være for Øst-Finnmark tingrett eller et satelittkontor i Vadsø og befolkningen i Øst-Finnmark.

Indre Finnmark tingrett har en viktig funksjon og er av vesentlig betydning for den samiske befolkning, og det gjøres mye godt arbeid i tingretten for dette. Det er videre slik at befolkningsgrunnlaget i regionen er synkende. En har følgelig forståelse for at kommisjonen og departementet har utfordringer med videreføring og styrking av den samiske dimensjon i rettspleien for fremtiden.

Jeg sitter ikke med svaret på denne utfordringen, annet enn at det i alle fall ikke bør ligge der det nå er foreslått, og at det bør være gjenstand for en langt grundigere utredning.

Høringsfristen for departementes forslag er 2. mai i år. Høringen er åpen, og jeg oppfordrer advokater, politikere og andre som bør ha meninger om forslaget til å ytre seg og komme med innspill. Mye står på spill for mange i Øst-Finnmark.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse