Annonse
Nå lukter det svidd fra flere kanter i norsk fiskerinæring, skriver Torleif Paasche. (Bildet har ingen direkte tilknytning til innholdet i artikkelen). Illustrasjonsfoto: Nordlys arkiv

Over, under, og på alle sider av bordet

Det er alltid noen som setter egen profittmaksimering foran alt annet. Når de gjøre det til sin karrierevei, mister de åpenbart alle former moralske kompass og hemninger.

Dagbladet har nylig avslørt at arbeidsfolk er behandla som dyr i norske fiskeindustribedrifter. Hvordan kan det være mulig? I oversiktlige samfunn, i ei næring der stort sett alle kjenner alle? Uten at noen har sett, hørt, forstått, tatt ansvar, reagert? Dagbladet kaller det på lederplass en skam for fiskerinasjonen. Akkurat! Men skamma må også henges på de som har gjort dette til sin bedrift, og på de med ansvar for å ha latt det skje.

Det er alltid noen som setter egen profittmaksimering foran alt annet. Når de gjøre det til sin karrierevei, mister de åpenbart alle former moralske kompass og hemninger. Det eneste som gjelder er å svindle og å utnytte andre mennesker til beinet. Det er gammelt nytt, og stadig nytt på ny. Det mest skremmende med dette er at det har foregått, og foregår her i Norge. Og det uten at noen for lengst har tatt affære. For denne typen råttenskap er smittsom, og kan korrumpere ethvert sivilisert samfunn. Også det som er blitt bygd opp institusjon for institusjon her hos oss.

Norsk fiskerinæring betaler i dag dyrt for å få fisk til eksport Marine Stewardship Council-stemplet som godkjent fangstet fra bærekraftige bestander. Markedsmakt var det avgjørende. Dermed ble det slik. Men for den arbeidskrafta som arbeider med å gjøre klar den samme fisken til eksport, gjelder det visst ingen tilsvarende sertifisering. Det finnes åpenbart ikke et Labour Stewardship Council der alle typer bemanningsbyrå må godkjennes og revideres med jevne mellomrom for å kunne opprettholde virksomheten. Derfor kan de fortsette å selge arbeidsfolk fra EU-land til arbeidskjøpere i norsk fiskeindustri på det som betegnes som slavevilkår. Vel å merke, så lenge de finner villige kjøpere. 

Så er vel alt en konsekvens av internasjonalisering? En gravedokumentar på NRK-TV har nettopp gitt oss innsyn i islandske Samherjis herjinger i Namibia. Med aktiv undergraving og korrumpering av lover og systemer for fordeling av de enormt verdifulle fiskekvotene som disponeres av Namibia og Angola. Med utgangspunkt i den enkle filosofi at alt kan kjøpes for penger, satset Samherji millionbeløp på å sikre seg samrøre med sentrale likesinnede medløpere i Namibia.

Resultatet ble en rein utplyndring av naturressurser, systematisk unndragelse av midler fra beskatning, og dermed av selve livsgrunnlaget for det overveldende flertallet av befolkningen i dette utviklingslandet. Samtidig som korrumperte maktutøvere kan velte seg i judaspenger og luksus.

For å skjule råttenskapen var det etter velkjent mønster, opprettet et nettverk av «tomme» selskaper i flere skatteparadis for å holde formuer utenfor kontroll. Til alt overmål har norske DNB blitt integrert i dette nettverket.

Som sagt, framgangsmåten er ikke ny. Heller ikke for islendingene.

Men Samherji driver ikke business bare på Island og Namibia, i kombinasjon med diverse skatteparadisland. Selskapet er også en stor aktør i alle land i EU med fiskekvoter av betydning. Dermed har de også sikret seg innflytelse på EU’s posisjoner i alle fiskeriforhandlinger som omhandler Nordøst-Atlanteren, i tillegg til plass ved bordet på vegne av Island og Færøyene. De har også gjort sitt inntog i Norge. Sammen med en norsk partner bosatt i England, kontrollerer de Nergårdkonsernet, som er et av flaggskipene i norsk hvitfiskproduksjon, med fire egne ferskfisktrålere og stor produksjonsvirksomhet på land. .

Nå lukter det svidd fra flere kanter i norsk fiskerinæring. Bruken av innleid utenlandsk arbeidskraft på slavevilkår i fiskeindustrien. Bruk av transportfirma som driver med samme type arbeidsvilkår for innleide sjåfører Omfattende nettverk for svart omsetning av kongekrabbe. Et turistindustrifiske som er ute av kontroll. Og altså et Samherji som er avslørt som pill råttent i sin forretningspraksis i andre land.

Vi har nylig sett en omfattende og aggressiv lobbyvirksomhet for å unngå ressursrenteskatt i fiskeoppdrett. Da er det vel bare å forvente at de samme aktørene starter en minst like aggressiv lobbyvirksomhet for å sikre at myndighetene umiddelbart får på plass et så skarpt lovverk og tilhørende kontrollapparat at vi klarer å sette en stopper for dem som vil ha frie tøyler for egen berikelse i norsk fiskerinæring

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse