Annonse
Næringslivslederen Berit Kjøll har blitt president i Norges Idrettsforbund. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

Verdikollisjon i idretten

Verdikollisjonen er så åpenbar at små og mellomstore idrettslag nå må spørre om de er tjent med å være organiserte i NIF.

Den nye idrettspresidenten Berit Kjøll er svekket bare en uke etter valget. I stedet for en opprydding etter år med bakromsspill og manglende åpenhet, har fokuset blitt det motsatte. Tidligere og mangeårig toppidrettssjef Bjørge Stensbøl er blant de som kommer med sterk kritikk av prosessen, med skjult bruk av betalte rådgivere på idrettens regning.

Delegatene på idrettstinget valgte å se helt bort fra valgkomiteens grundige arbeid. Den innstilte kandidaten Svein Mollekleiv ble vraket med kun to stemmers margin.

Kjøll mangler overbevisende svar når hun blir spurt om hvorfor hun ønsket å lede norsk idrett, og valget av henne fremstår som nettverks- og relasjonsmaktens triumf. Slik blir det enda et eksempel på den økende avstanden mellom grasrot og elite i Norge. Et intervju med den nye presidenten i Dagens Næringsliv dokumenterer en overklasse-livsstil som er, hva skal vi si, ganske fremmed for det brede flertall.

En ganske stor del av medlemmene på grasrota kan derfor umulig kjenne at Kjøll representerer dem, det de står for, det de vil med idretten, og verdiene de legger til grunn for å orke å jobbe frivillig.

Kjøll virker oppriktig forundret og indignert over at bruken av hemmelige konsulenter i valgkampen har blitt et tema. Og få dager etter valget indikerer hun at Norge skal søke om Vinter-OL allerede i 2030.

Det gjør hun vel vitende om at OL-saken er dypt splittende, at den er et enormt pengesluk, og sannsynligvis avhengig av en stor statlig garanti, selv om IOC nå forsøker å pynte brura.

Verdikollisjonen er så åpenbar at små og mellomstore idrettslag nå må spørre om de er tjent med å være organiserte i NIF. Spørsmålet er om idrettsforbundet er i stand til å forene eliteidretten internasjonale forretningsmessige orientering, med breddens hverdag.

I svært mange klubber og lag i Norge har man systemer for å sikre at eliten ikke suger den økonomiske margen ut av bredden i eget lag, for å finansiere elitesatsinger.

For det dette til slutt handler om; er om idretten vil være i stand til å holde seg selv samlet. Tåler den norske idrettsmodellen mer «Firsthouseri», og flere opprivende OL-søknader? Og hvorfor er ikke Norges Idrettsforbund i stand til å finne en toppledelse som åpenbart og innlysende står på breddens side? 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse