Annonse
PRIVATLIV: Har barn og unge rett til et privatliv? Er det rimelig at selv barn i tenåringsalderen skal kunne følges overalt hvor de er? Trenger vi ikke alle rom i våre liv der vi bestemmer hvem som skal slippe inn? Foto: Frank May, NTB/Scanpix

Overvåknings-syken

Hver fjerde forelder kan tenke seg å overvåke barna ved hjelp av GPS, viser en undersøkelse fra Datatilsynet. Tallet er så høyt at det hjelper lite at rundt halvparten sier de ikke kunne tenke seg å bruke GPS-sporing av barna.

Men det er selvsagt behagelig lettvint trykke på en app og så ha full oversikt.

Svarene viser en tendens der den teknologiske utviklinga gir stadig nye muligheter som fler og fler er villig til å ta i bruk – til dels ukritisk.

Overvåkningssyken har nådd flere enn amerikanerne. Felles for alle som ønsker å overvåke, er gode intensjoner. Liksom foreldre vil trygge barna, er politikernes argumenter at de vil trygge innbyggerne.

Men Bernhard av Clairvaux (1090–1128) hadde vel gjort sine erfaringer da han skal ha sagt: «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

På den veien går vi, alle overvåkerne. For vi mener det jo godt.

Og synes vi ikke egentlig det er litt greit med overvåkning? At vi kan føle oss sikre på at vår gamle demente mor eller far ikke kan gå seg helt vekk (det letter litt på samvittigheten for at vi selv ikke har tid til å følge med alt). At vi vet hvor barna er. At tyvene som var så frekke å robbe oss blir sporet.

Men er det greit at arbeidsgiver overvåker oss? Hva med den sjalu kjæresten?

For i dag er mulighetene bare en app eller enkel software unna full kontroll med både PC og mobil, også uten at den som blir overvåket er klar over det.

Du kan for eksempel lese hva som skrives på PC og se hvilke sider som besøkes. Du kan få tilgang til alle inn- og utgående sms, få beskjed når en samtale er på gang og lytte til samtalen og til det som skjer i rommet der mobilen du overvåker er.

De fleste vil nok mene at så tett overvåkning er å gå over grensen. De som har et sterkt kontrollbehov, som sjalu kjærester, og til og med en del foreldre, vil synes det er greit. Man klarer alltid å finne argumenter for hvorfor noe er nødvendig, hvis man ønsker det sterkt nok.

Men tenker overvåkningskåte foreldre over at de gjør sine barn en bjørnetjeneste? Som rådgiver Thomas Wrigglesworth hos Barneombudet sier om foreldres bruk av filter for å overvåke barn på nett: Det beste filteret sitter mellom ørene.

De som har størst sjanse for å havne i farlige situasjoner på nett, er de som i minst grad har vært eksponert for nettet.

Det finnes mange måter å følge barna på. Rent fysisk, til aktiviteter der de gjerne vil ha foreldrene med. I samtaler, både om nett- og mobilbruk og om hvordan tillit og frihet henger sammen.

Hvis man ikke stoler nok på avkommet, kan man vel like gjerne bruke den gammeldagse metoden å ringe og sjekke om de er der de skal være.

Men det er selvsagt behagelig lettvint trykke på en app og så ha full oversikt. 

Flere enn hver fjerde forelder synes GPS-overvåkning er greit hvis barna vet om det. Mon det.

Det kan like gjerne bli en falsk livline for barna, som tross alt skal lære seg å gjøre vurderinger som ikke bringer dem i farlige situasjoner. Selvsagt vil barnas alder ha betydning for hvor mye tilsyn de trenger.

Samtidig kan det være greit å huske at vi alle trenger rom i våre liv der vi bestemmer hvem som skal slippe inn – uansett alder.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse