Det eneste gode ved det som nå skjer, måtte eventuelt være å vise unge mennesker at du må aldri tro at en seier er vunnet for all framtid, skriver Nordlys-kommentator Vigdis Bendiktsen. Bildet er fra 8. mars-toget i Tromsø i 2014, da kampen handlet om regjeringens forslag om å åpne for at fastleger kan reservere seg mot å henvise til abort. Foto: Ole Åsheim

«På et etisk bunn-nivå»

Men vi må aldri glemme at i bunnen ligger det faktum at de som nå kjemper mot dagens lov, helst vil skrote hele loven og retten til selvbestemt abort.

Du trenger ikke å være for abort eller selvbestemt abort for å mene at det i disse dager foregår et uetisk spill blant noen av vårt lands ledende politikere. Et spill, der regjeringstaburettene er viktigere enn det man før har lovet – og mot det et solid flertall av velgerne mener.

Sist ute er KrFs Kjell Ingolf Ropstad. Han er nå blitt så frimodig at han går ut og stiller et ultimatum: han forventer at de borgerlige partiene stemmer for abort­endringer i regjerings­erklæringen.

Minsanten om jeg vet hva det ender med. Venstre er helt klart mot å endre loven, det fastslo Abid Raja ene dagen, dagen etter åpnet han for å endre den hvis det ikke fører til endringer. Helseminister Bent Høie (H) vil fjerne den omstridte paragraf 2c, men det skal ikke bli færre aborter og kvinnens vurdering av å få barn som kan ha spesielle utfordringer, skal tillegges større vekt. Hvordan han skal få det til å gå i hop, kan man bare lure på. Siv Jensen har vært klar på at abortloven ligger fast. Men nå vil hun fristille Frps stortingsrepresentanter. Hvordan nå det skal tolkes.

Sannheten er den at du kan ikke samtidig fjerne paragrafen og si at det ikke skal bli endringer eller færre aborter.

Jeg har alltid prøvd å unngå å bruke begrepet politikerforakt. For det første fordi det brukes i tide og utide, og dessuten mener jeg at det ofte er ufortjent. Mange av våre folkevalgte gjør en prisverdig innsats for oss alle.  Men de er der på vår nåde, og vi må kunne vente en anstendig oppførsel av dem.

I denne saken, der abortloven er satt i spill for å sikre regjeringsmakt, vil jeg likevel si at våre fremste folkevalgte opptrer på en måte som bare kan framkalle politikerforakt. Eller som Solveig Grondahl skriver, hun mistet nylig sin datter som på grunn av alvorlig sykdom hadde slitt i 40 år: «Maktleken er på et etisk bunn-nivå.»

Det eneste gode ved det som nå skjer, måtte eventuelt være å vise unge mennesker at du må aldri tro at en seier er vunnet for all framtid.

Jeg føler meg kastet tilbake til tida før abortloven ble vedtatt i 1978. Jeg studerte i Bergen på midten av 70-tallet, og abortloven var et hett tema, og vi gikk rundt med ganske små klistrebuttons der det sto «Støtt kvinnenes krav – selvbestemt abort».

På bussen en dag så jeg en godt voksen, pent kledd, kvinne som stirret og stirret på meg. Jeg tenkte ikke mer over det, men da jeg gikk av bussen, gikk hun også av. Plutselig sto hun rett opp i ansiktet på meg og krevde å få vite om jeg mente abort i eller utenfor ekteskapet. Jeg ble så overrumplet at jeg rett og slett svarte: «Både og». «Da skal du vite at verken horer eller mordere kommer inn i Guds rike», freste hun og la i vei bort fra meg som om hun trodde jeg skulle bite henne.

Litt komikk ble det i det hele, jeg var nettopp utpekt som hore og morder, og sto der og hadde mistet både munn og mæle, men summet meg litt og småropte forsøksvis etter henne: «Jamen, jeg skal ikke dit.»

De som nå ønsker å endre abortloven, er mer polerte. Men om de mener noe annet enn kvinnen i Bergen, vet jeg ikke. De har dessuten funnet en annen vei inn i saken: Sorteringssamfunnet. Skulle tro at vi som mener at det er kvinnen selv som best vet om hun makter å stå i en situasjon med et (multi)handikappet barn, som kanskje trenger tilsyn 24 timer i døgnet, helst vil sortere vekk alle som er annerledes. Ja, det er nesten så det vokser en sort liten bart under nesen vår.

Men vi må aldri glemme at i bunnen ligger det faktum at de som nå kjemper mot dagens lov, helst vil skrote hele loven og retten til selvbestemt abort.

Mange mødre til handikappede barn reagerer dessuten med rette på at omsorgen for barna deres bare dukker opp hver gang abort diskuteres.

De står i en hverdag der de må ta seg av barn med til dels sterke hjelpebehov døgnet rundt. I tillegg må de kjempe for ungenes rettigheter. I regjeringens budsjettforslag for neste år ligger ytterligere forverring. Som Karethe Hoft Solstad, som valgte å få barnet, skriver: «la den paragrafen berre vera, og sett heller litt prestisje i å fiksa livet for dei borna som er her, dei de er så veldig opptatte av at me ikkje må «sortera bort».»

De som nå vil endre loven har også funnet en gruppe de kan skyve foran seg, personer med Downs syndrom. Det siste er selvsagt genialt, for hvem kjenner ikke til nydelige og elskelige barn med Downs syndrom, som i tillegg klarer seg greit.

Men kanskje er det ikke så greit. For også barn med Downs er forskjellige, noen av dem fødes for eksempel med alvorlig hjertefeil, noen med misdannelser i mage-tarmsystemet eller andre problem. Som en mor til et barn med Downs skriver i Dagbladet: «Hvis jeg hadde visst alt jeg vet i dag, da hadde jeg tatt abort for 9 år siden. Fordi sønnen min har hatt så mye vondt. … Jeg elsker han over alt på jord, men det knuser mammahjertet når barnet ditt skriker av smerte igjen og igjen.» Hun peker også på manglende støtte fra det offentlige og at hun ikke hadde klart seg uten foreldre som har stilt opp.

90 prosent av fostrene med Downs syndrom blir abortert, hører vi. Ja, det er riktig, for dem som får vite. Men rundt halvparten velger ikke å vite, så antallet barn med Downs syndrom født etter 2000, er stabilt. Og hva så, om noen velger abort, hvem har rett til å dømme?

Kanskje hver enkelt skal passe på sin samvittighet, og heller lytte til Karethe Hoft Solstads råd om å ta vare på de barna som er født – og som fortsatt kommer til å bli født.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse