Annonse
Jarle Heitmann har tilbrakt omtrent 25 år i byens idrettshaller, som innebandyspiller, trener, dommer, leder og arrangør av dusinvis av turneringshelger og idrettsarrangement.

På parti med idretten

Jeg er glad i idrettsbyen Tromsø, etter selv å ha tilbrakt omtrent 25 år i byens idrettshaller, som innebandyspiller, trener, dommer, leder og arrangør av dusinvis av turneringshelger og andre idrettsarrangement. Det har vært veldig givende, men også frustrerende til tider.

Når vi finner slike løsninger, er det givende å jobbe idrettspolitikk. Det er det også når man faktisk ser hvor stor måloppnåelse vi faktisk har i Tromsø kommune, når man først prioriterer et anlegg. I disse dager er Tromsøbadet i full drift, og jeg blir rørt av å se hvor stor glede dette nå skaper Tromsø svømmeklubbs utøvere og trenere.

Når du må avvise mange barn og unge, fordi du ikke får nok treningstid. Eller når du trener i Tromsøhallen sal C, og opplever at regnvannet «flommer» ned fra taket. Eller når du må jobbe ekstra dugnader i ferier, for å få nok midler til å dekke leie av idrettshallen.

Da er det ikke like lett å være glad i idrettsbyen. Men som oftest er det givende, fordi man vet at den aktiviteten som skapes, er bra for barn- og unges trivsel og sunnhet. Det er rett og slett en investering i fremtiden for barna våre og i folkehelsen og trivselen for alle våre innbyggere.

I de siste årene har jeg også opplevd gleden som fotball-pappa og lagleder for jentelaget til datteren min, som har gitt meg nye erfaringer om idretts- Tromsø fra et nytt perspektiv. Det er med denne bakgrunnen, jeg som Arbeiderparti-politiker i Tromsø kommune, brenner for å utvikle idrettsbyen Tromsø.

Også rollen som idrettspolitikker er givende og frustrerende på samme tid Hallsituasjonen er noe av det mest frustrerende og det kan illustreres da fersk NM-mester i volleyball Petter Østvik (da 18), våren 2017 uttalte til media, at Tromsø er en «elendig idrettsby». For det er ikke bygd en ny kommunal idrettshall, siden Stakkevollhallen i 1984 – altså 35 år siden. En annen problemstilling som er fortvilelsen over høye priser på utstyr- og hallutleie fra kommunens utleiesentral, hvor media i 2016/17, kunne fortelle at et plastbord kostet 72 kroner timen å leie, noe som særlig gikk ut over barne- og breddeidretten. Heldigvis har dette blitt bedre når vi tok tak i dette, siden man nå lager utstyrspakker som følger med når en hall leies ut.

Når vi finner slike løsninger, er det givende å jobbe idrettspolitikk. Det er det også når man faktisk ser hvor stor måloppnåelse vi faktisk har i Tromsø kommune, når man først prioriterer et anlegg. I disse dager er Tromsøbadet i full drift, og jeg blir rørt av å se hvor stor glede dette nå skaper Tromsø svømmeklubbs utøvere og trenere.

Tromsøbadet er tidenes idrettsløft i Tromsø, og representerer den største investeringen som også kan relateres til idrett. Et 50-metersbasseng med fem meters dyp, gjør at det kan avholdes nasjonale mesterskap. I tillegg tre stupetårn. Også klatreanlegg er blitt realisert, med en 18 meter høy klatrehall med 1.000 kvadratmeter. Her finner man tre klatrevegger, buldrerom og en såkalt «speed-vegg».

Det var i utgangspunktet idretten selv som ønsket bygget i sin tid, gjennom prosjektet idrettsbyen. Det har stått på 1. plass på «kommunedelplanen for idrett – og friluftsliv», både for 2014-2017 og i den nye som går fra 2018 – 2022.

Dersom man oppsummerer hva som har vært satsningene i kommunedelplanen, så var det i tillegg fem andre anlegg som fikk såkalt «høy prioritet». Dette var: -Grønnåsen skistadion, -normalhall Storelva, -turnhall og klatreanlegg på Templarheimen, -rulleskiløype på Storelva og -TUIL arena, Tromsdalen. Resultatet i dag er at vi i godt samarbeid med Tromsø Skiklubb langrenn og Tromsø skiskytterlag, har fått på plass en god løsning for en skistadion på Templarheimen, som idrettene selv er meget fornøyd med og som gir utviklingspotensial.

Turnhall og klatreanlegg står ferdig. Det samme gjør rulleskiløype på Storelva og TUIL-arena. Disse har fått betydelig kommunal medvirkning, via bl.a. kommunale garantier og/ eller tilskudd. Det anlegget som gjenstår - normalhall Storelva - er lagt inn i investeringsbudsjettet til kommunen, og vil i det siste kommunestyret i perioden, altså om en måned, komme til politisk behandling. Det er viktig å poengtere for meg, at disse prosjektene er blitt forankret i Tromsø idrettsråd og deretter jobbet frem med relativt tverrpolitisk oppslutning i kommunedelplan.

Tromsøbadet alene har vært et enormt idrettsløft, som har tatt mye ressurser. Når dette nå står ferdig kan vi nå ta neste idrettsløft. Det er få på plass nye idrettshallflater. Det står alt for mange barn- og unge i kø, fordi klubbene mangler treningstid. Det mest kritiske er situasjonen rundt den 40 år- gamle Tromsøhallen, som er overmoden for rehabilitering eller nybygg. Min konklusjon var i starten av perioden, at det ville umulig for idretten, å ta ut hallen før vi hadde skapt 4-5 nye hallflater.

Derfor har vi i Arbederpartiet vært for å gi kommunale garantier til turnhallen og TUIL-arena, vi har sett nærmere på muligheten til å gå inn i samarbeid om idrettshall med en tomt eid av Troms fylkeskommune i Breivika, vi har skapt en fremtidig mulighet for hallflate på TILs nye hall på Bjerkaker, vi har jobbet for støtte til et idrettshall-prosjektet på Reinen og vi har jobbet for å fremskaffe en tomt til en fremtidig idrettshall - fortrinnsvis for håndballen.

På lang sikt dreier det seg så om å erstatte Tromsøhallen. Vi har fått på plass et forprosjekt i kommunen, som nå utreder mulighetene for en ny storstue som har arbeidstittel «Tromsø spektrum». Men samtidig som vi også ser på i dette forstudiet, muligheten for å ivareta bydelenes behov for idrettshaller. Tromsø idrettsråd ba kommunen opprinnelig i hvert fall sette av 3 millioner kroner til en slik forstudie.

Vi valgte å femdoble beløpet, til 15. millioner kroner, fordi vi ønsker å ha trykk i arbeidet med å ivareta hallidrettene. Da må vi også ha hall som kan huse arrangementer på nasjonalt nivå og med muligheter for landskamper, slik f.eks. håndballen ikke har mulighet til i dag i Tromsø. Det vil lukke gapet som har oppstått på de siste 35 årene, og som gjør at mange barn og unge i Tromsø i dag står i kø for å drive idrett.

Dette må skje i nært samarbeid med idretten. Dessverre kommer det for ofte politiske utspill, som ikke er forankret i idretten selv. Jeg tror heller ikke idretten nå trenger nye utspill som egentlig har smak av gigantomani. Men anlegg må være fornuftig dimensjonerte både i omfang og kostnad, og som lar seg gjennomføre.

I drømmen om den fremtidige idrettsbyen Tromsø, vil jeg også trekke frem anlegg som ivaretar friidrettens behov. Da må vi tenke en fleridretts innendørshall, hvor løpebane og områder for tekniske øvelser prioriteres. Helst i tilknytning til et utendørs anlegg. Vi må planlegge for skytebaner for sportskyting i alle de grenene som inngår i denne idretten, en ny og moderne skøytebane, enda en hall for is-idretter, og et hoppanlegg av nasjonal standard.

Listen kan se lang ut, men jeg mener at siden evnen til å få igjennom prioritere tiltak har vært såpass god de siste årene, bør også ambisjonene være store. Det fremmer god folkehelse og sunne innbyggere, som faktisk vil ha en positiv effekt på budsjettene på andre samfunnsområder. Det vil også å være på parti med idretten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse