Annonse
Tre partinestledere fra nord, fra venstre: Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Ingelin Noresjø (KrF) og Bjørnar Skjæran (Ap).

På parti med Nord-Norge?

Hjelper det Nord-Norge å få valgt sine egne politikere til nestledere i SV, Ap og KrF? Fersk forskning kan tyde på det.

Brødtekstbilder: 
Denne ferske boken inneholder både en solid gjennomgang av de vi allerede vet om partienes stilling, den undersøker nye problemstillinger og den drøfter partienes rolle fra ulike vinkler.

Denne landsmøtesesongen vant stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms kampvoteringen om en plass i SVs partiledelse. Arbeiderpartiet hentet inn Bjørnar Skjæran mens et splittet Kristelig Folkeparti valgte Ingelin Noresjø som andre nestleder. Begge er profilerte fylkespolitikere i Nordland.

Kan de ferske nestlederne styrke Nord-Norge interesser i partiene og rikspolitikken? Kommer landsdelens saker høyere på den politiske dagsorden med disse tre? Eller er de hentet inn som distriktsalibi i Oslo-styrte partiorganisasjoner?

En fersk bok om partienes rolle i norsk demokrati, Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks (Universitetsforlaget), peker mot at slike posisjoner fortsatt er viktig. Årsaken er at partiene fortsatt fungerer som demokratiske arenaer for politikkutforming.

Partiene viktig

Ryktene om de politiske partienes snarlige død er nemlig feil, kan vi lese ut av boken. Det er viktig fordi politikken i Norge foregår med utgangspunkt i partiene, deres organisasjoner og medlemmer. Journalister på jakt etter intern uro og konflikt i et parti tar alltid en ringerunde til fylkeslederne. Målet er å komme et direktiv med intetsigende talepunkter fra partikontoret i forkjøpet. For samtidig som partiorganisasjonen fortsatt lever, er partiene også blitt mer profesjonelle. Det er flere ansatte med sterk innflytelse over hva som foregår og hvordan det foregår. Ikke minst har medierådgiverne stor innflytelse.

Boken inneholder både en solid gjennomgang av de vi allerede vet om partienes stilling, den undersøker nye problemstillinger og den drøfter partienes rolle fra ulike vinkler. En åpenbar utfordring er at det er blitt flere ansatte i partiorganisasjonen. De har innflytelse, men er ikke tillitsvalgte. Et økende medietrykk gjør også at kommunikasjonsrådgiverne blir viktige premissleverandører for hva en presset partileder skal engasjere seg i. Trafikken mellom partiorganisasjon og politiske verv til og fra kommunikasjonsbransjen er også et tema som problematiseres.

Mindre lojale velgere

Bakgrunnen for denne grundige gjennomgangen av partienes posisjon i demokratiet er forestillingen om at partiene er svekket. De politiske partiene har de siste tiårene har fått færre medlemmer – selv om enkelte partier opplever et oppsving i perioder. Velgerne er også blitt mindre lojale. De skifter parti fra valg til valg.

I noen land har tradisjonsrike partier fått hard medfart av velgerne og blitt utfordret av nye partier. Tradisjonsrike sosialdemokratiske og konservative styringspartier er svekket. I Norge må Høyre ta hensyn til Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet er, med dagens oppslutning, betydelig svekket i et eventuelt samarbeid med SV og Senterpartiet. I Danmark har sosialdemokratenes leder Mette Fredriksen ingen motforestillinger mot et samarbeid med Dansk Folkeparti om en streng innvandringspolitikk. I Sverige har Sverigedemokratenes inntog tvunget sosialdemokrater til et samarbeid med tradisjonelt borgerlige partier.

Partidemokrati minutt for minutt

Og sist høst kunne politiske interesserte følge KrFs politiske veivalg minutt for minutt. En solid demonstrasjon av partidemokratiet. Sånn sett er bokens konklusjon om partiene i Norge fortsatt er viktige kanaler for partimedlemmenes interesser og engasjement ingen overraskelse. Grasrota når fram i arbeidet med partiprogrammer. Og partiprogrammer kan bli til praktisk politikk hvis partiet kommer i regjering. Derfor er det viktig hva Skjæran, Knag Fylkesnes og Noresjø tar med seg inn i partiorganisasjonen av saker og synspunkter.

Men så skal forslag bli til realitet og politiske resultater. Hvordan dét foregår, får vi et bilde av gjennom Helga Pedersens bidrag i boken. Hun skriver om den tøffe overgangen fra fylkesordførerposisjonen i Finnmark til posten som fiskeriminister i den rød-grønne regjeringen i 2005. Pedersen var også nestleder i Arbeiderpartiet fra 2007 til 2015.

Hun så statsrådsposten som en mulighet til å hjelpe et hjemfylke med en fiskeindustri på defensiven, men oppdaget at det bød på utfordringer: «…som fersking i regjeringen opplevdes det ganske friskt å stå i krysspresset mellom Fiskarlaget og finnmarkingene, og mellom grasrota i regjeringspartiene på den ene siden og motforestillingene hos Statsministerens kontor og Finansdepartementet på den andre.»

Det holder altså ikke bare at nordnorske nestledere er en del av partiledelsen. For selv om partidemokratiet lever, er politikk fortsatt maktkamp.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse