Annonse
Det protesteres i Viken, det protesteres på Vestlandet og det protesteres i nord. Ingen bør overraskes dersom lang frustrasjon erstattes av ekte raseri. Det finnes vel grenser for hva vi kan finne oss i? skriver SVs Edvin M. Eriksen om regionreformen. (Foto: TFFK)

På tide å bli rasende?

Regionreformen ser ut til å bli kronen på verket i den store sentraliseringsjobben.

Regionreformen er den aller minst gjennomtenkte reform som noen gang er iverksatt. Reformen ble på en forunderlig måte iverksatt av Høyre og FrP som en gave til minipartiene Venstre og KrF for å holde sammen et vaklende regjeringsprosjekt.

At Trøndelagsfylkene fant sammen er ikke så vanskelig å forstå, men for andre sammenraskede stor-regionene er reformen særdeles skadelig for alle involverte – ikke minst befolkningen som må finne seg i mer eller mindre raserte tjenestetilbud.

Fylkene har i flere tiår vært statens stebarn. Et ansvarsområde ingen egentlig ønsker – og som rett og slett over tid er blitt mishandlet. Utviklinga er naturligvis til voksende irritasjon for fylkespolitikere, men de store taperne er alle de som bor litt i avstand fra byene – litt usentralt.

I mange år nå har vi hørt om Høyre-regjeringas vegsatsing, men ikke sett noe som helst til den. Fylkesvegene som folk i distriktene er totalt avhengige av er rasert av tungtransport med mat som byene er så avhengige av. Veger som er bygd for 70-80 år siden og knapt klassifisert for noen få folkevognbobler, er snart totalt ubrukelige for ethvert kjøretøy. Det såkalte etterslepet for vedlikehold og nybygging er enormt – og blir større år for år – uten at det interesserer regjeringa det aller minste.

De økonomiske overføringene fra staten skrumper reelt sett inn fordi det ikke tas hensyn til at spredt befolkning på øyer og i lange fjordarmer faktisk koster. Sånn er norsk natur og norsk geografi. Skapt av høyere myndighet enn regjeringa.  Men hva betyr det når målet er å samle alle i noen få byer og helst betydelig lengre sør?

Regionreformen ser ut til å bli kronen på verket i den store sentraliseringsjobben. Nå skal busstilbud reduseres, nå skal fergetilbud kuttes, nå skal hurtigbåtturer innstilles, nå skal skoletilbud rundt omkring slas sammen eller legges ned.  Fra den nye storregionen Vest rapporteres det om budsjettkrise og fare for å havne på Robek-lista. «Vi var et av de rikeste fylkene i landet, og nå er vi plutselig nær konkurs», sier leder i Sogn og Fjordane Senterparti. Nye Vestland fylkeskommune starter sitt nye sammenslåtte fellesskap med et underskudd på 490 millioner kroner.

 I Troms og Finnmark er vi nå i ferd med å havne i en enda verre økonomisk situasjon. Kystfylkene – og aller mest fylkene her i nord, nekter å ta imot ansvaret for fiskerihavnene fordi staten tilbyr knapt halvparten av de pengene som må til for at fiskerihavnene skal kunne ivaretas på en noenlunde forsvarlig måte.  På denne måten er regjeringa i gang med ei dramatisk nedbygging av distrikt og de nye regionene som det skulle satses så mye på. Vi er mange som aldri trodde på dette luftslottet.  Snart våkner nok raseriet i befolkninga.  

For vel ett år siden ble vi fortalt et eventyr om at 4760 statlige arbeidsplasser skulle overføres til fylkene.  Nå har regjeringa reversert ideen om å flytte ansvar for statlig barnevern, Statped, forvaltning av kulturmidler og en rekke andre tiltak til regionene. Det eneste ansvarsområde av betydning som er overdratt til de nye regionene er Sams vegadministrasjon (Vegvesenet). Også denne flyttingen av vel 100 stillinger, hovedsakelig til Tromsø, er grundig underfinansier.  Også på dette området sitter den tvangssammenslåtte fylkeskommunene igjen med et underskudd som må tas igjen ved å kutte i andre tilbud – ferger, hurtigbåter, busser, skoletilbud osv.

Samtidig omringes våre kystperler av stadig flere og større oppdrettsanlegg, mens regjeringa kutter dramatisk i den lusne skatten fra oppdrettsnæringa som skulle tilbakeføres til fylker og kommuner. Det er nesten ikke til å tro.

Befolkningen i Troms og Finnmark vil dessverre ganske snart få oppleve kostnadene ved regjeringas regionreform.  Det protesteres i Viken, det protesteres på Vestlandet og det protesteres i nord. Ingen bør overraskes dersom lang frustrasjon erstattes av ekte raseri. Det finnes vel grenser for hva vi kan finne oss i?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse