NORDNORSK KUNNSKAP: Rektorene Bjørn Olsen i Bodø og Anne Husebekk i Tromsø må finne sammen i et nordnorsk universitet, til beste for landsdelen, mener den politiske redaktøren i Nordlys.

På tide å finne sammen

Universitetene i Nord-Norge må finne sammen og skape en sterk nordnorsk muskulatur innenfor høyere utdanning.

Krisen ved Nord Universitet vokser i omfang, men er mer enn nok en tapsfortelling fra Nord-Norge. Det er et symptom på at Norge har fått for mange universiteter.

Jaget etter status og doktorgrader har en  skyggeside man nødig snakker høyt om her i landet. Og det er at å henge opp universitetsskiltet på veggen ikke nødvendigvis øker kvaliteten på produktet. Snarere tvert imot. Det å bli et universitet, er ikke lengre noe ærverdig å strekke seg etter. Det er bare å hente klippekortet hos regjeringen. 

Den nakne realiteten er at den tidligere Høgskolen i Bodø trolig utførte samfunnsoppdraget adskillig bedre og mer presist enn hva dagens universitet gjør.

Norge har nå nesten 4000 professorer, og antallet øker, mens det blir stadig færre lektorer, særlig innen realfag.  Det er et himmelropende paradoks fordi det burde vært motsatt. Men ingen regjering har våget å si nei til de akademiske stormannstankene rundt omkring i landet. Det som dermed har fått lov til å skje, er at Norge utdanner færre brede og praktiske akademikere som er tilpasset samfunnets og næringslivets behov. På den annen side har vi fått en mengde spesialister i det som ofte er helt perifere tema.

Distriktshøgskolene i Norge var en suksess og tjente de norske utdanningsbehovene aldeles utmerket. Landet ble forsynt med lærere, ingeniører, sykepleiere, og personell næringslivet trenger, for eksempel til havbruk og oppdrett. Men høgskolene så med misunnelse på noen med enda større suksess, nemlig de fire store breddeuniversitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø.

Dermed har vi endt opp med høgskoler som har ønsket å kopiere de store, men som ikke klarer å betjene sine regioner like godt som tidligere.

Når så mye først har gått så galt ved Nord Universitet, burde statsråd Iselin Nybø i kunnskapsdepartementet vise ansvar som eier. Nybø har jo helt rett når hun understreker at problemene ikke kan løses med mer penger. Da må hun også ta konsekvensen av det.

Sammnenslåingen mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nord Universitet har ikke overraskende vist seg å bli en særdeles lite vellykket sak. Det er et ekteskap begge parter vil ut av. Og for at Nordland nå skal unngå å miste sitt universitet, bør statsråden vurdere å gi NTNU og UiT oppdraget med å løse floken.

NTNU bør ta ansvar for Nord-Trøndelag, og UiT for den desentraliserte nordnorske muskulaturen. UiT-rektor Anne Husebekk har strukket ut en hjelpende hånd. Hun har døren på gløtt for å skape et sterkt arktisk universitet for Norge – med tilstedeværelse i hele Nord-Norge. Det må da være å foretrekke fremfor å legge ned en rekke campus i Nordland, slik ledelsen ved Nord nå ønsker?

Dersom denne døren lukkes, og ledelsen ved Nord Universitetet nok en gang takker nei til nordnorsk fellesskap innenfor høyere utdanning, betyr det at enda flere ungdommer vil dra sørover for å studere. Sjansen for at de da kommer hjem igjen, er ikke stor. Faktum er at Nord-Norge har en begrenset mengde akademiske talenter, og det er kritisk avgjørende å sørge for at disse får tilgang til best mulig kvalitet i vår egen landsdel. 

Tiden er kommet for å finne sammen og la lokalpolitisk prestisje vike.  Samfunnets og landsdelens samlede behov må komme først. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse