Annonse
MATTE PÅ TUNET: I Troms har vi i dag 25 godkjente Inn på tunet-gårder. Potensiale er langt større, skriver seniorrådgiver Arve Kleiven. Foto: Hanne-Lill Larsen

Inn på tunet – liten innsats, stor gevinst!

På skoler der Inn på tunet er integrert i undervisningen er det stor tilfredshet med dette blant skoler/lærere, elever og foreldre. Alle skoler burde ha sin gård å samarbeide med.

Jeg vil gjerne, kjære leser ta deg med inn i et område som er for lite påaktet, et område som kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser og personlige gevinster. Dette området heter Inn på tunet. Vi starter med 2 eksempler. Men, aller først: Inn på tunet er tilbud fra landbruket til kommuner og andre for å fylle sine oppgaver innen skole, oppvekst, helse og omsorg. Inn på tunet skal bidra til mestring, utvikling og trivsel.

Eksempel 1:
En gutt på 5. trinn i barneskolen med lære- og adferdsutfordringer hadde fått med seg svært lite av det faglige i skolen. Etter hvert ble han også sosialt isolert. Alt tydet på at han ville havne på utsiden av samfunnet. Noe måtte gjøres. Dette «noe» ble Inn på tunet. Her fikk han lære gjennom å gjøre, oppleve, spørre, undre, få positive tilbakemeldinger, samarbeide og bruke empatien. Dette var nøkkelen til forståelse for læring. Dette ble vendingen på livet, ikke bare for gutten, men for hele familien. Foreldrene snakker om ei tidsregning før og ei etter Inn på tunet. Gutten har skaffet seg fagbrev og er nå i en god jobb!

Eksempel 2:
En ung mann hadde vært på kjøret med rusmidler i 10 år og havnet i tilsvarende miljø. I samarbeid med NAV og en gårdbruker skulle han prøve Inn på tunet. Gjennom prøving og feiling med ulike oppgaver fant gårdbrukeren og mannen gradvis fram til mannens styrker og ressurser. Dette bygget skritt for skritt opp hans selvtillit. Etter vel et år på gården stod han på egne ben, tok en teknisk utdanning og er nå i jobb og klarer seg fint!

Hvilke samfunnsøkonomiske besparelser og personlige gevinster bidrar Inn på tunet til i eksemplene foran og mange andre? 

  • Sparer kommunen for utgifter til bolig til vedkommende
  • Sparer kommunen for utgifter til øvrig livsopphold
  • Sparer kommune og stat for andre behandlingskostnader
  • Kommune og stat får årlige skatteinntekter de ellers ikke ville fått
  • Sparer familien for bekymringer og sykemeldinger
  • Sysselsetting og verdiskaping i landbruket

Den største gevinsten i disse eksemplene er den personlige, at vedkommende har arbeid, bolig og deltar positivt i samfunnslivet.

Disse gevinstene er oppnådd med investeringer på 100 000 – 200 000 kr.

Hvor kan Inn på tunet brukes?
Sammen med ordinære tiltak er Inn på tunet tjenlig på mange områder. Her omtaler jeg kort de viktigste.

Skole/oppvekst
En gård er en læringsarena som gir elevene flere tilnærmingsmetoder til skolens læringsmål. Sansing, undring, bevegelse, samarbeid, oppleve liv og død på nært hold, være til nytte for noe og noen gir et godt grunnlag for å forstå helheter. Elevene får også et nært forhold til hvordan, og hvor maten vi spiser egentlig kommer fra. Lesing og skriving basert på egne erfaringer er mer lystbetont og går mye lettere enn uten. Inn på tunet er en god arena for matematikk, naturfag, mat og helse, etikk, samfunnsfag og for kreativ utvikling. Fysisk aktivitet får en med på kjøpet.

For mange elever er skolen for teoretisk. Gjennom Inn på tunet får teorisvake elever en ny mestringsarena med styrket selvtillit med de ringvirkninger det har. Barn med konsentrasjonsvansker er ofte de ivrigste i praktisk arbeid og viser større arbeidsglede. 

Inn på tunet kan være en utmerket arena for spesialundervisning for elever som ikke har eller kan få godt nok utbytte av den ordinære undervisningen - gjennom praktisk og individuell tilrettelegging.

På skoler der Inn på tunet er integrert i undervisningen er det stor tilfredshet med dette blant skoler/lærere, elever og foreldre. Alle skoler burde ha sin gård å samarbeide med.

Flyktninger
Aktiviteter på en gård er ofte et trygt sted og en fin måte for flyktninger å lære språk og samfunnsforståelse. Mange flyktninger har erfaringer fra arbeid med planter og dyr, husflid, matlaging mv. Det er et godt utgangspunkt for erfaringsutveksling og aktiv bruk av språket. Et samarbeid mellom flyktningetjenesten, barnevernet, skolen og Inn på tunet bør gi spennende resultater.

Arbeidstrening for voksne
Dette gjelder oftest personer med rus- og/eller psykiatriutfordringer og andre yrkeshemminger. Det viktigste for disse er å oppleve mestring, ha et sted å gå til, struktur i hverdagen, trygghet og fysisk aktivitet ute i frisk luft. Erfaringer på dette området er bedre trivsel, bedre nattesøvn, bedre fysisk form og mindre medisinbruk som igjen bidrar til å komme seg i utdanning, ordinært arbeid eller annen avklaring. I sum, bedre livskvalitet og sparte samfunnskostnader.

Hjemmeboende personer med demens
Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens som Inn på tunet-tiltak fungerer svært bra. Målet med slike tilbud er å ha et lystbetont treffsted, meningsfullt tilbud med fokus på interesser med naturlige aktiviteter i naturlige miljø. 

I Troms har vi i dag 25 godkjente Inn på tunet-gårder. Potensiale er langt større.

Hvorfor er det da ikke Inn på tunet mer benyttet?
Det tror jeg hovedsakelig skyldes:

  • Kommunene har for ensidig fokus på kostnadene uten å vurdere gevinstene i andre enden, forebygging.
  • Inn på tunet blir ofte betraktet som noe «landbruksgreie». Et eksempel på det er da Tromsø kommune i 2014 strøk bevilgningen til skoletiltaket med begrunnelse at det var tilskudd til bøndene – uten noen pedagogisk vurdering av det som lærere, elever og foreldre var svært fornøgd med.
  • Mangel på langsiktighet og forutsigbarhet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse