Annonse
STYRET I FINNMARKSEIENDOMMEN: (F.v) Mathis Nilsen Eira, Hartvik Andreas Hansen, Erik Sundland (ansattes representant), Marit Kirsten Anti Gaup (styreleder), Bente Haug, Raymond Robertsen, Runar Sjåstad og FeFo-direktør Jan Olli. Foto: Eirik Palm

På vegne av fellesskapet

FeFo utøver dette eierskapet på vegne av de som til enhver tid er bosatt i Finnmark.

Fellesskapets og det samiske folks rettigheter og interesser sikres bare når forvaltningen er underlagt Finnmarksloven.

Finnmarkskommisjonen er oppnevnt i medhold av Finnmarksloven for å kartlegge individuelle og kollektive rettigheter på FeFo-grunn. Kommisjonen har hittil ferdigstilt rapporter fra seks felt, og er godt i gang med å behandle flere. FeFo har en lovpålagt oppgave å ta stilling til konklusjonene som Finnmarkskommisjonen kommer fram til. FeFos rolle og ansvar i forbindelse med rettighetskartlegging er stadig oppe til debatt i ulike fora. Det er noe vi setter pris på, og med denne kronikken ønsker vi å redegjøre for FeFos rolle og ansvar.

Finnmarksloven ble vedtatt 17. juni 2005 etter flere utredninger av Samerettsutvalget, som ble oppnevnt i 1980. Loven er en anerkjennelse av det samiske folks rettigheter som urfolk til land og vann i Finnmark fylke. Samtidig anerkjenner loven det øvrige bosatte folks rettigheter i fylket.Med loven ble eierskapet til det som staten eide gjennom Statskog SF, overført til Finnmarks innbyggere ved FeFo. FeFo utøver dermed dette eierskapet på vegne av de som til enhver tid er bosatt i Finnmark.

Siden bakgrunnen for loven var det samiske folks urfolksrettigheter, har loven flere instrumenter for å sikre det samiske folks rettigheter og samiske interesser.Dette kommer blant annet til uttrykk i formålsparagrafen: At Sametinget oppnevner tre av styremedlemmene, at Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurdering av endret bruk av utmark, samt spesielle avstemningsregler i gitte saker om endret bruk av utmark.

Dette er gjort for å sikre at samene som urfolk har nødvendig innflytelse på forvaltning av land og vann i Finnmark.Loven gjør imidlertid ikke inngrep i kollektive og individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet seg ved hevd eller alders bruk (§5). Dette er rett og rimelig da Staten ikke kan gi fra seg rettigheter Staten ikke har.Finnmarkskommisjonen, som er oppnevnt i medhold av Finnmarksloven, kartlegger disse rettighetene. FeFo skal i henhold til loven ta stilling til konklusjonene i kommisjonens rapporter.

FeFos holdning er at dersom det er individer eller grupper som har dokumenterte rettigheter på FeFo-grunn, det være seg bruks- eller eierrettigheter, så skal disse anerkjennes. FeFo vil med andre ord ikke motsette seg at rettigheter overføres fra FeFo - og utenfor Finnmarkslovens forvaltning - til andre dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for disse rettighetene.

Dersom det derimot ikke foreligger tilstrekkelig med dokumentasjon og det er rimelig tvil om at slike rettigheter foreligger, så må FeFo motsette seg at rettigheter overføres til andre.Grunnen er at FeFo har et ansvar for å ivareta finnmarkingenes og det samiske folks rettigheter etter formålet med Finnmarksloven. Fellesskapets og det samiske folks rettigheter og interesser sikres bare når forvaltningen er underlagt Finnmarksloven.

Når rettighetene privatiseres til enkeltindivider eller grupper, eller overføres til bygdelag og liknende, er det ingen sikkerhet for at det samiske folks rettigheter og interesser ivaretas.Det er også viktig å legge merke til at dersom FeFo går med på krav som reises overfor Finnmarkskommisjonen, så avsluttes saken der. Det vil være svært vanskelig å gjøre om på saken dersom det i ettertid skulle vise seg å være feil.

I verste fall kan det være andre som har rettigheter på området, enn de som har fått tilkjent rettighetene. Det påhviler derfor FeFo et stort ansvar å gjøre en grundig vurdering av de rettighetskrav som reises slik at ikke fellesskapet, samiske interesser – og i ytterste konsekvens en tredjepart – taper rettigheter urettmessig. Dersom FeFo på den annen side motsetter seg kravene, vil disse kunne prøves for Utmarksdomstolen og videre i rettssystemet. Individer og grupper som reiser rettighetskrav overfor Finnmarkskommisjonen har dermed en mulighet til å overprøve FeFos vurdering dersom de ikke får medhold hos FeFo.

En slik mulighet har ikke fellesskapet og det samiske folks interesser, og derfor er det viktig at FeFo gjør en god nok jobb i vurderingen av de krav som reises. Dette gjør FeFo på vegne av fylkets befolkning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse