Annonse
DEN MEST AGGRESSIVE: FFI-rapporten konstaterer at Russland omtales som den mest aggressive utfordreren av den liberale verdensorden. Hvor langt landet vil gå for å oppnå en annen internasjonal orden er det delte meninger om, skriver Oddvar Nygård. Her blir president Vladimir Putin vist rundt på fabrikken som bygger Russlands nye super-stridsvogn, T-14 Armata på Uralvagonzavod fabrikken i Nizhny Tagil. Foto: Retuters

På vei mot en farligere verden

Alt i alt vil den liberale verdensorden vi har hatt etter andre verdenskrig svekkes. Summen av disse politiske trendene peker mot en mer ustabil verden. Dette utgjør en verdensorden i grunnleggende endring.

Overdøvet av all støyen som en valgkamp bringer med seg, har det vært få medier eller politiske miljøer som har fanget opp innholdet i en ny rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Alexander Beadle, som er FFI-forsker og rapportredaktør, omtaler rapporten «Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde» som et «sikkerhetspolitisk langtidsvarsel». Den 277-siders lange rapporten bygger på analyser av forskere og eksperter verden over. Og den drøfter hva de internasjonale utviklingstrendene kan komme til å bety for Norge og norsk forsvarsplanlegging. «Går vi lenger fram i tid enn 3-5 år er det vanskelig å forutsi sikkerhetspolitiske enkelthendelser. Men de store linjene og trendene kan vi si noe om», skriver Beadle.

Når det gjelder utviklingstrekkene i den internasjonale politiske dimensjonen, legger rapporten vekt på tre trender: For det første at det foregår en maktforskyvning fra Vesten til fremvoksende stormakter i Asia og Latin-Amerika. Dette kan på sikt redusere USAs interesse for Europa, og dermed for NATO. For det andre at det pågår en forskyvning av makt fra stater til ikke-statlige aktører. Disse, som kan være alt fra store multinasjonale konserner til terrorgrupperinger eller aktivist-bevegelser, forventes å få større påvirkning på politiske beslutninger og endre måten makt utøves på. For det tredje er den relative verdien av harde og myke virkemidler i endring. Det kan dreie seg om irregulære virkemidler som påvirkningsoperasjoner, cyberoperasjoner, krig ved stedfortreder og andre former for såkalt «hybrid» krigføring. Til sammen peker disse trendene mot en stadig mer multipolar verden, der makt blir omfordelt mellom flere aktører, både statlige og ikke-statlige.

Rapporten peker også på at dagens multilaterale institusjoner, som for eksempel FN, vil få svekket betydning. Alt i alt vil den liberale verdensorden vi har hatt etter andre verdenskrig svekkes. Summen av disse politiske trendene peker mot en mer ustabil verden. Dette utgjør en verdensorden i grunnleggende endring. Det er dårlig nytt for småstaten Norge, fordi den liberale verdensorden, med sine internasjonale lover og regler, har vært alle småstaters førstelinjeforsvar, vår garanti i møte med stormaktene. Oppsummert tilsier de politiske trendene at verden er i ferd med å bli hardere og mer krevende for land som Norge.

Rapporten konstaterer at Russland omtales som den mest aggressive utfordreren av den liberale verdensorden. Hvor langt landet vil gå for å oppnå en annen internasjonal orden er det delte meninger om. Norge har imidlertid i stigende grad merket betydelige militære maktdemonstrasjoner fra russisk side. Den store russiske flåteøvelsen nord i Norskehavet for kort tid siden, like utenfor norsk territorium, er bare det foreløpig siste eksempelet på hvordan Russland flexer med sine militære muskler overfor et lite naboland. Rapporten peker på at i 2017 simulerte Russland tre forskjellige angrep mot militære anlegg og øvelser i Norge. I 2018 simulerte 11 russiske bombefly et angrep på Globus-radaren i Vardø. Den norske forsvarssjefen har også pekt på Russlands utplassering av missiler med atomvåpen bare 16 kilometer fra den norske grensen. Norsk etterretningstjeneste mener nå at dette er «en ny normaltilstand» i nord. De fleste eksperter er likevel i tvil om Russland, om de nå skulle ønske det, faktisk har evnen til å erobre store deler av Nord-Norge. Og mange er av den oppfatning at den russiske sabelraslingen først og fremst er en måte å sende ut politiske signaler til Vesten på.

FFIs rapport peker imidlertid på at den største usikkerheten når det gjelder hva Norge må belage seg på fra vårt store, autoritære naboland, handler om hva som skjer etter presidentvalget i 2024, da Putins presidentperiode er over.  Hvilket Russland vil vi møte etter Vladimir Putin?

Rapporten oppsummerer vårt forhold til Russland slik: «For Norge utgjør et vedvarende eller sterkere russisk ønske om å utfordre dagens internasjonale normer og regler en alvorlig utfordring. Et verstefallscenario for Norge er at dagens maktforskyvning fører til en «regionalisering» av verden, der stormaktene aksepterer hverandres rett til bruk av militærmakt innenfor egne innflytelsessfærer».

Når det gjelder de fremtidige utfordringene til Norge og det norske Forsvaret, handler det i særlig grad om usikkerheten vedrørende alliert støtte. «Den amerikanske sikkerhetsgarantien til Europa kan bli gradvis mer usikker på lang sikt». NATO kan i verste fall bli en «skinnallianse».  På grunn av all usikkerhet om utviklingen noen år frem i tid, peker rapporten på følgende: «…både på kort og lang sikt kan det tenkes at Norden vil utvikle seg fra å være en region til å bli en mer samlet sikkerhetspolitisk aktør, som kan gjennomføre felles operasjoner eller danne en nordisk allianse». (-) «Det kan også tenkes at en nordisk allianse kan håndtere utfordringer som er for store for hvert enkelt land, men for små for NATO».

Dette er relativt nye toner fra norsk forsvarshold. Og det blir svært interessant å se om disse oppfatningene vil gjenspeiles i Forsvarsjefens fagmilitære råd som legges frem i oktober, og utgjør grunnlaget for arbeidet med den neste Langtidsplanen for Forsvaret.  Inntil da er det å håpe at både sentrale politikere og andre beslutningstakere setter seg grundig inn i analysene og de svært interessante problemstillingene som den omfattende rapporten fra FFI reiser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse