Annonse
Som i 1940, i 2011 og 2020 er beredskapsnivået kritikkverdig, skriver Steinar Larssen. (Foto: Digitalt museum / ANB / Nordlys)

Pandemien – en oppvåkning?

Et gjennomdrøftet lovgrunnlag med fastsatte lovhjemler gjør det mulig å reagere mye raskere med direkte styring enn det vi har sett nå.

Koronaviruset ble påvist i Norge onsdag kveld 26. februar 2020, ifølge journalisten.no 5. mars. Ingen aner de fulle konsekvensene eller varigheten av pandemien. Spørsmålet nå er om pandemien resulterer i at regjeringsapparatet innser behovet for å prioritere annerledes enn det gjorde før pandemien kom til Norge. En ting er sikkert – nå må alle endre sin egen adferd. Denne mentale endringen er verste delen av den omstillingen som pågår. Den krever at vi som innbyggere har tillit til regjeringen.

For pandemien viser at Norge fremstår som et sårbart samfunn der fellesskapsfunksjoner er redusert. Alt som ikke lønner seg bedriftsøkonomisk er nedprioritert. Et aktuelt eksempel på dette er det faktum at færre ansatte jobber med smittevern i Folkehelseinstituttet enn tidligere. I perioden 2016 til 2018 kuttet Folkehelseinstituttet 140 årsverk, og instituttet ble pålagt å kutte cirka 18 prosent av bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det utgjorde 165 millioner kroner, skrev Dagens Medisin høsten 2018. I tillegg er sykehuskapasiteten målrettet nedbygget. Politikere har ikke prioritert langsiktige behov. Dette rammer selvsagt samfunnssikkerheten og beredskapen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser hvordan de svikter i rapporten «Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» i januar 2017: «DSB har gjennom analysene ikke indentifisert hendelser med høy risiko for norsk matforsyning.(…). En viktig forutsetning her er at fungerende internasjonale handelssystemer gjør det mulig å importere mat.» Men importen gjennom de internasjonale handelskjedene der alt henger sammen, er jo akilleshælen når det inntreffer en global krise – som den pågående pandemien.

Pandemien er nå den verste trusselen siden 2. verdenskrig. Hendelsene i 1940 er en del av vår nære historie. Er det historiske likhetstrekk med det som skjer nå i et teknologisamfunn – i fredstid? Og hva kan vi lære av det? Kommisjonen som vurderte felttoget i 1940 og ikke minst kommisjonen nedsatt av Stortinget 1945 som skulle vurdere myndighetenes disposisjoner før og etter 1940, påviste fatal mangel på planlegging og forberedelse. Dette preget også den nasjonale terroren 11. juli 2011. Som i 1940, i 2011 og 2020 er beredskapsnivået kritikkverdig. Resultatet er et beredskapsnivå som etter 22. juli-terroren i 2011 fortsatt er innrettet på snøbrøyting og fjerning av steinras på Vestlandet. Dette understrekes ved at justisminister Monica Mæland har bedt politidirektoratet om å ansette 300-400 ekstra politifolk. — Dette blir gjort for at politiet skal være i stand til å ivareta ro og orden, sa Mæland. Er statsråden grepet av panikk?

Ifølge sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2019, er det enkelte departementet tillagt ansvar og myndighet for det forebyggende sikkerhetsarbeidet innenfor sine ansvarsområder. Mer enn noen gang mangler vi et innenriksdepartement som samordner og styrer de ulike samfunnssektorene – blant annet helsesektoren, politiet, forsvaret og sivilforsvaret. For finnes det et samordnet, sektorovergripende lovverk som er gjennomdrøftet for å klarlegge mulige virkninger av ulike scenarier, deriblant pandemi? Et gjennomdrøftet lovgrunnlag med fastsatte lovhjemler gjør det mulig å reagere mye raskere med direkte styring enn det vi har sett nå.

Uten planlagt og forberedt politisk styring ved samfunnskriser styrter sivilbefolkningen av sted uten annet mål enn å sørge for seg selv. Det utløser hamstring og i verste fall matmangel. Tusener av nordmenn trosset nylig beskjeden om ikke å reise ut av landet da de valfartet til Sverige for å hamstre mat. Mangelen på entydig politisk ledelse i den pågående pandemien viser seg også i måten Erna Solberg prøvde å styre en liten del av befolkningen – hytteturistene – med forsiktige hentydninger. Mandag 16. mars 2020 var situasjonen at Hol kommune ba Heimevernet jage folk hjem fra hyttene sine på Geilo og andre hyttegrender

Styringsmangelen her til lands blir tydelig når en sammenlikner med hva Folketinget i Danmark allerede har vedtatt som midlertidige hastelovsvedtak. Danske helsemyndigheter gis mulighet til å tvangsundersøke, tvangsvaksinere, tvangsbehandle eller sette folk i tvangskarantene hvis det er mistanke om smitte av coronavirus. I Danmark har myndighetene dessuten gitt adgang til å fravike hvile- og kjøretidsbestemmelsene for yrkessjåfører i en periode på 10 dager for å sikre rask levering til matbutikker, ifølge dr/dk 13. mars 2020.

Her til lands er det løypekjørere som på nasjonens vegne skulle gi hytteturistene et vink ved å la snøen ligge i løypene når de trosser statsadministrasjonens vage henstillinger om å reise hjem. Først mandag 16. mars skulle det avgjøres om hytteturistene skulle tvinges hjem med loven i hånd. Da kom også riksadvokatens beskjed om at brudd på hjemmekarantene medfører 20 000 kroner i bot.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse