Annonse
Det er lett å bruke kraftige ord og vendinger i den situasjonen vi er i nå, men hva skulle vi kalt situasjonen etter 1945 for? skriver Hallvard Birkeland. Bildet viser hjemvendte beboere i Berlevåg, etter tyskernes nedbrenning og tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms.

Ikke for å bagatellisere krisa vi står oppe i, men...

Kriser, som den vi gjennomlever nå, har en tendens til også å føre noe bra med seg.

Når krisa rammer oss, er det ikke helt ueffent, slik jeg ser det, at man kan se ulike hendelser i et historisk perspektiv. Ikke for å bagatellisere den krisa vi står oppe i, ikke for å trøste oss med at ting «kunne vært verre». Men historia kan læres av, og noe av det viktigste historia har lært oss om pandemier, økonomiske kriser, kriger og naturkatastrofer, er at mennesket har en ubøyelig evne til å ta hverdagen tilbake. Det er nesten ikke til å forstå.

Vi trenger ikke å gå så langt tilbake som til Svartedauden, da over 200 millioner mennesker omkom på verdensbasis, og en fjerdedel av Norges befolkning strøk med. Vi trenger bare å gå fattige 100 år tilbake i tid, da verden i perioden 1914 til 1945 ble rammet av krig, økonomisk krise og pandemi på en måte som i dag virker totalt uforståelig. Uforståelig i betydninga, hvordan kunne familier, land og en hel verden reise seg igjen etter en slik altomfattende tragedie.

Første verdenskrig, fra 1914 til 1918, tok 18 millioner liv. Pandemien Spanskesyken, som herjet fra 1918 til 1920,  tok nesten 100 millioner liv. Fra 1929 og til langt utpå 1930-tallet ble verden rammet av sin største økonomiske krise ever. Millioner av mennesker verden over ble kastet ut i masse-arbeidsledighet, og konkursene rammet hardt og ubønnhørlig. I perioden 1939 til 1945 raste 2. verdenskrig, som tok livet av 72 millioner mennesker. Altså: Over en tidsperiode på ca. 30 år mister til sammen over 200 millioner mennesker livet på grunn av krig, økonomisk krise og  pandemi. Enda nærmere i tid ligger pandemien Asiasyken, som i 1957 tok livet av 1,1 millioner mennesker.

Spørsmålet som raskt melder seg i denne sammenhengen, er jo hvordan i all verden kloden kunne komme tilbake i normalt gjenge igjen, etter så store, og så langvarige katastrofer? En verden som til og med på langt nær rådde over de økonomiske ressurser som dagens samfunn rår over, og en verden der infrastruktur, som forekempel medisinsk hjelp og sykehus var en stor mangelvare, sammenlignet med dagens situasjon. Kunnskapsnivå og kommunikasjonsmulighetene var heller ikke sammenlignbare med dagens.

Det er i dette perspektivet at innsatsen til de som satte alle kluter til etter 1945, virkelig kommer til sin rett. I dagens situasjon snakkes det i krigstyper om jordskjelv, dommedag, katastrofe og at vi står på kanten av stupet. Det er lett å bruke kraftige ord og vendinger i den situasjonen vi er i nå, men hva skulle vi kalt situasjonen etter 1945 for? Ord strekker nok ikke til. Men noen hadde svaret, pågangsmotet og optimismen som skulle til for at stor ting skulle komme til å skje i vårt, og andres samfunn. Noen særdeles kloke hoder, med våre politikere i spissen, fant ut at nå skulle velferdsstaten bygges. Og de gjorde det, og de lyktes. For en bragd av folk og dets ledere.

Kriser, som den vi gjennomlever nå, har en tendens til også å føre noe bra med seg. Jeg håper foreksempel at politikerforakten kanskje kan ha bli litt mindre etter dette, at vi skjønner litt bedre for en særdeles viktig jobb lærere og helsepersonell utfører i vårt samfunn. At vi skjønner litt bedre hvor viktig et samfunns kulturelle virksomhet er, hvor viktig våre sosiale møteplasser er, her representert med vårt mangfoldige uteliv. At vi skjønner litt bedre hvor viktig naturvern og miljøvern er å vårt livsviktige økologiske system. Og sist, men ikke mist:  At vi skjønner litt bedre at ordet solidaritet ikke er et gammeldags slagord uten innhold, til pynt på 1.mai, men noe av det mest livskraftige vi har å omgi oss med i våre samfunn. Både den gang da, i dag og i fremtiden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse