Annonse
KAN JUBLE: Industri-gründeren Øystein Rushfeldt og Nussir har fått klarsignal til å starte opp gruvedrift i Kvalsund, blant annet med sjødeponi her i Repparfjorden. Foto: Robin Røkke Johansen

Paradokser i kø i Nussir-saken

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir driftskonsesjon for gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark. Det er snakk om underjordisk drift, der gruveslammet skal lagres i et sjødeponi.

Først nå, etter avklaringen fra næringsdepartementet, starter Nussir-gründer Øystein Rushfeldt arbeidet med å finne investorer og lånekapital. Nussir beregner arbeid til 150 personer direkte i selve virksomheten, i tillegg til ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Nussir blir en kobbergruve, basert på de største forekomstene i Norge, og mineralene som skal utvinnes er nødvendige for å løse klimautfordringene. Dersom massiv elektrifisering skal erstatte fossilt brennstoff, er betydelige mengder kobber en forutsetning. 

Kobber er et mineral som trengs til motorer, batterier, ladestasjoner, overføringer og komponenter, det meste en voksende elektrisk bilpark trenger.

Myndighetene gir sin tillatelse på bakgrunn av en konsekvensutredning, der miljødirektoratet har stått sentralt i en lang prosess som har tatt fem år, med betydelige høringsrunder.

Det er særlig lagringen på havbunnen som er omstridt, og debatten rundt mulige konsekvenser kommer nå til fortsette, til tross for at næringdepartmentet basert på grundige utredninger konkluderer med at lagringen vil foregå på en trygg måte, med minimal risiko. Det er neppe nok til å berolige de mange som mener det er uforståelig at en nasjonal laksefjord kan brukes til et slikt formål.

Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor man ikke strekker seg lengre for å unngå denne type deponering, når det finnes alternativer. Her er Norge i utakt med resten av verden.

Viktige deler av reindriftens  krav til konsesjonen ser ved første øyekast ut til å ha blitt hørt, næringen har fått gjennomslag for strenge krav. Blant annet at den ene de to Nussir-forekomstene, som er tettest på reindrifta, skal ha full stans i hele kalvingsperioden.

Nussir-saken i Finnmark viser også noen av paradoksene i klimasaken i full bredde. I bunn ligger klimagassutslipp og Norges rolle i elektrifisering, og vår evne og vilje til å fremskaffe et metall verden må ha.

Spørsmålet blir om man er villige til å akseptere industriell virksomhet som et virkemiddel som er nødvendig for å løse klimakrisen. Finnmarks-naturen er jomfruelig, og symbolkraften er stor.

Nussir-saken har lett for å bli framstilt sort-hvitt, nesten som en karikatur på samenes kamp mot storsamfunnet. Men det er i praksis mye mer sammensatt. Her er også dype interessekonflikter internt i det samiske samfunnet. Mens Sametinget er mot, er mange andre med samisk bakgrunn tilhengere av industri som kan skape arbeidsplasser.

Nussir-saken er en kompleks sak med mange motsetninger, der følelsesladede slagord ofte ikke presenterer noe sikkert svar.

Det er også verdt å merke seg at de nærmest berørte, Kvalsund kommune og Finnmark fylkeskommune, har ønsket etableringen velkommen. Det er for enkelt å si at de ikke vet sitt eget beste.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse