Annonse
Forsker Siril Alm med sin familie, Sigrid Alm (2 år) Julianne (4 år) og Per Jørgen Kristiansen (47 år), rundt middagsbordet. Foto: Audun Iversen, Nofima

Påske, korona og matkresne barn: Her får du et godt tips!

​​​​​​​Hjemmekontor og påskeferie i korona-isolasjon tid kan by på ekstra utfordringer for familier med matkresne barn.

Hun ville ikke ha pasta og kjøttdeig med SAUS på! Tårene trillet. Hun ville vaske pastaen i vasken.

Jeg er så heldig a at jeg er mamma til ei jente på fire og ei på to år. De er svært aktive og stort sett i godt humør. Når de får hjelpe meg med husarbeid og andre voksne arbeidsoppgaver sier fireåringen at hun elsker meg og at jeg er verdens beste mamma. Ingenting er jo bedre enn å få en slik bekreftelse, og det gir meg overskudd til å gjøre flere aktiviteter med gullungene.

I disse korona-tider er det nok mange som meg der «ute» som må ha hjemmekontor samtidig som barna skal følges opp. Mye av tiden går rett og slett ut på at man må forhindre at toåringen skal skade seg selv og inventar samt tørke opp gris og søl. Det er rett og slett ufattelig hvor mye som kan krotes på møbler, gulv, vegger og kropp i løpet av et par minutters fri bruk av en tusj…

Som matforsker på barns spisevaner vet jeg at matlaging sammen med barna er en god strategi for å få barna mer villig til å spise mat som de kanskje ellers ikke vil spise. I tillegg er det jo en god måte å aktivisere ungene på. Jeg har derfor som mål å involvere de i mest mulig matlaging når vi må være så mye hjemme. Fireåringen min er i den såkalte neofobiske fasen, det vil si at hun er motvillig til å spise mat hun ikke har smakt før. Det kommer av at barn i denne alderen skal kunne gjøre mer selvstendige matvalg, og unngå mat som kan være farlig å spise.

Neofobifasen inntrer som regel rundt treårsalderen og begynner å avta i skolealder for de fleste barn. De er ulike grader av neofobi. En rekke studier viser at barn som tidlig blir vant til å smake på mye variert mat før denne perioden inntreffer, er mindre neofobisk enn andre barn. Enkelte forblir matneofobisk i voksen alder og står derfor i fare for å få et ensidig kosthold som er uheldig for helsen. Det er derfor viktig å introdusere små barn for så mange smaker og teksturer.

Noen studier indikerer at barn som har fått morsmelkerstatning har høyere sjanse for å bli matneofobisk, og det kan nok være med på å forklare hvorfor min fireåring er så kresen i matveien.  Foreldre som er matneofobisk har også en tendens til å oppdra barn som er ekstra matneofobisk siden de ikke oppfordrer barn til å smake på ukjent mat. De har også lettere for å slutte å tilby en matvare visst barnet nekter å smake. Det er uheldig, siden den vanligste rådet for å forebygge for matneofobi er å tilby matvaren, uten å bruke tvang, så mange ganger at barnet til slutt aksepterer å spise den. I noen tilfeller kan det være nødvendig med så mange som 15 «eksponeringer» før maten blir likt. Nå som påsken nærmer seg er det en god del mat som serveres som vi ellers ikke spiser så ofte. Det kan by på utfordringer for familier med neofobiske barn.

Da jeg fullførte doktorgraden min like før eldstejenta ble født hadde jeg avdekket at en rekke strategier som vi er vokst opp med fungerer mot sin hensikt. For eksempel skal man ikke friste med dessert visst ungen spiser opp grønnsakene. Indirekte forteller man barnet at maten smaker så stygt at de må ha belønning for å spise den. Barnet vil mest sannsynlig like grønnsakene enda mindre og desserten enda bedre.

Jeg har skrevet flere kronikker der jeg gir ulike råd til foreldre med matkresne barn. Nå kjenner jeg selv på desperasjonen som mange småbarnsforeldre har. Visst fireåringen får høre at vi skal ha noe til middag som hun ikke har smakt, for eksempel torsketunger, sier hun resolutt at det liker hun ikke. Det nytter ikke at både jeg og pappaen prøver å være gode forbilder ved å spise maten og fortelle hvor godt vi synes det er. Jeg har mer enn en gang møtt meg selv i døra når jeg lover henne fruktsalat visst hun vil spise fem biter av maten som ligger på middagsfatet. Er det saus på maten vil hun i hvert fall ikke spise den. Jeg vet at spiser hun ikke middag, er det spørsmål om frukt før vi har fått tallerkenene inn i oppvaskmaskinen. Visst fireåringen hadde bestemt hadde hun stort sett bare spist grøt og frukt.

I min egen forskning med barnehagebarn har jeg funnet ut at barn setter stor pris på å lage mat sammen med oss voksne. Ikke bare lærer de seg grunnleggende matlagingsevner, men de blir også mer motivert til å smake på maten som kan føre til økte preferanser til maten. Forleden dag fikk ungene mine være med å lage tomatsaus til pastaen. Fireåringen var svært stolt over å få bruke en skarp kniv for å kutte løk, paprika og tomat, samt skrelle gulrøtter. Hun fortalte at hun skulle bli kokk og elsket å lage mat med meg. «Nå har vi kvalitetstid sammen», som hun hun så fint uttrykte det. Alt lovde bra for en trivelig familiemiddag med hjemmelaget tomatsaus…

Da maten så ble servert begynte spetakkelet. Hun ville ikke ha pasta og kjøttdeig med SAUS på! Tårene trillet. Hun ville vaske pastaen i vasken. For en gangs skyld tenkte jeg at jeg må følge mine egne råd. Jeg fortalte at det var slik retten skulle være og at maten smakte ingenting uten saus. Etter fem minutter med forhandling måtte fireåringen ledes inn på rommet sitt for det ble så mye hyl og vræl fra henne, at selv bikkja som bestandig ligger under middagsbordet søkte tilflukt. Vi andre spise ferdig middagen mens fireåringen sto og skrek på rommet som om hun ble utsatt for den verste tortur. -Akk, så «koselig» familiemiddag… Jeg følte meg som verdens mest mislykkede mamma og matforsker.

Da middagen var ferdig lot vi tallerkenen hennes stå igjen. Etter ei stund kom hun luskende ut på kjøkkenet satte seg ned og spiste sakte fra tallerkenen. Etterpå kom hun bort til meg og ga meg en klem. Så spurte jeg om hun hadde spist middagen og hun innrømmet at: «ja, det var faktisk kjempegodt!» - Hurra! Strategien hadde funket likevel.

Nå som påska står for tur vet jeg at vi skal servere mat som fireåringen sjelden har smakt, slik som klippfisk, lammelår og påskeskinke. Jeg tenker derfor at det blir ekstra viktig å ta henne med på matlagingen, så hun blir vant med familiens mattradisjoner. Om dette er et eksempel på hvordan dere kan bevare påskefreden i koronaens tid får være opp til dere å prøve ut. Lykke til!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse