Vi i Norge må selvsagt vise åpenhet og raushet i forhold til alle som bor her - og inkludere andre religioner både i det vi lærer og det vi skaper. Men vi må tørre å la Jesus ha hovedrollen i fortellingen om påsken. Fordi det er sånn, skriver Roger Ingebrigtsen. Foto: Colourbox

Påsken, Jesus og oss i Norge

Hvorfor i all verden skal vi sensurere bort vår egen historie og det som i århundrer har vært med på å definere hvem vi er?

I år er det slutt på det faste påskespillet i Salangen kirke, melder Salangen-Nyheter. Ledelsen ved Salangen skole mener stykket er for lite inkluderende fordi det er basert på kristen tro, og derfor vil “eksludere elever og foreldre med en annen tro”.

Jeg har ikke ett vondt ord å si om Salangen skole. Jeg vet det er et sted for trivsel og et bredt og åpent syn på et inkluderende Norge. Likevel mener jeg både Salangen og mange andre norske skoler har gått seg vill i all vår velmenende og inkluderende tenking.

For det første er påsken et direkte resultat av Bibelens fortelling om at Jesus både ble korsfestet og dro til himmelriket i akkurat disse dramatiske dager for vel 2000 år siden. For det andre er kristendommen en del av selve grunnmuren i Norge.

Det betyr ikke at alle i 2018 trenger være kristne. Tvert i mot, vi velger selv om vi vil tro og hva vi vil tro på. Men Norge som nasjon og kultur har dype røtter i kristendommen.

Hvorfor i all verden skal vi sensurere bort vår egen historie og det som i århundrer har vært med på å definere hvem vi er? Denne påsken feirer jeg i Spania. På lange og vakre sykkelturer får jeg møte andre deler av dette landet enn strenende. Av alt jeg ser, ser jeg hvor tydelig den katolske kirke står i dette samfunnet.

Deres ritualer, deres møteplasser og deres samvær preges i sterk grad av katolisismen. Neppe fordi alle er spesielt religiøse, men mer fordi det er en del av det spanske samfunnslim. Tar jeg - som ikke er katolikk - anstøt av dette? Plager det meg eller føler jeg meg ikke inkludert?

Tvert i mot. Jeg synes det er spennende å få møte religioner og trosretninger jeg ikke er en del av. Det er derfor jeg oppsøker både kirker og moskeer og andre trosretninger på steder jeg reiser.

Jeg er verken redd eller overrasket over at de finnes mange måter å leve på og mange måter å tro på. Jeg synes norske skoler skal slutte å ta bort jule- og påskespill som er tuftet på kristendommen.

Begge høytidene er faktisk tuftet på akkurat det. Kristendommen. Kristendommen er en vesentlig del av fortellingen om Norge. Det er Norge på sitt verste med undertrykking av kvinner og annerledes tenkende.

Men det er også Norge på sitt beste med omsorg og tilgivelse. Jeg blir ikke overrasket over at mange ritualer i muslimske land tar utgangspunkt i deres tro. Og dersom jeg vil bo - og la mine barn gå på pakistanske skoler - må jeg selvsagt regne med at det blir mye islam både i undervisning og på skoleavslutninger.

Så skal selvsagt vi i Norge vise åpenhet og raushet i forhold til alle som bor her - og inkludere andre religioner både i det vi lærer og det vi skaper. Men vi må tørre å la Jesus ha hovedrollen i fortellingen om påsken. Fordi det er sånn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse