Annonse
Statsminister Erna Solberg får kritikk fra Arbeiderpartiet for passiv næringspolitikk.

Passivitetens pris

Folk skal kjenne trygghet for arbeid, økonomi og velferd der de bor. Da vekker det uro å se en regjering uten næringspolitiske ambisjoner.

Nylig la Eksportkreditt fram en alarmerende rapport, utarbeidet av Menon Economics: Norge har den dårligste eksportutviklingen i OECD. Om få år kan norsk utenriksøkonomi gå med underskudd, selv medregnet salget av olje og gass. Dette er ikke bare et alvorlig varsko for Norge. For en høyreregjering som har sittet i sju år, med «omstilling» som sitt fremste, uttalte prosjekt, er det også en knusende dom.

Man skulle tro at dette ville føre til intern sjelegransking på Høyres Hus. Det har åpenbart ikke skjedd. I sitt utkast til nytt partiprogram er det nærings- og industripolitiske hovedbudskapet at det som ikke har fungert til nå, skal fortsette: gi de mest formuende i Norge lavere personskatt, så ser vi hva som skjer. I tillegg kommer utspillet om ytterligere statlig nedsalg i Equinor, og en forsterket tilrettelegging for multinasjonale, kommersielle konserners inntog i eldreomsorgen. Da har man ikke skjønt spørsmålet.

Arbeiderpartiet vil om kort tid presentere et ambisiøst program for vekst i eksportrettet industri og næringsliv, med vilje til å bruke staten som aktiv medspiller. Vi vil opprette strategiske partnerskap mellom næringsliv og stat på områder der Norge har særlige fortrinn for å skape arbeidsplasser, nye eksportinntekter og kutte utslipp. Dette er den moderne måten å tenke på.Statlig kapital kan utløse private investeringer og bidra til økt skalering og kommersialisering av nye virksomheter i Norge. Og statlig eierskap kan brukes aktivt for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil bort fra passiv forvaltning, over til aktivt eierskap for flere jobber og klimavennlig industriutvikling. Vi sier nei til nedsalg i strategisk viktige selskaper som Equinor, og vil heller vurdere oppkjøp i nye selskaper av strategisk interesse for Norge. I tillegg vil vi bruke den statlige innkjøpspolitikken til å utvikle norske hjemmemarkeder.

I sin analyse av Høyres nye programutkast kommer NRKs Lars Nehru Sand inn på forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det er velkjent at Høyre i mange år har hatt som strategi å legge seg retorisk tett opp til oss, i erkjennelsen av at det er sosialdemokratisk politikk – ikke høyrepolitikk - et flertall av velgerne ønsker. Høyrepolitikk skal gjennomføres, ikke nødvendigvis snakkes om. Da koronaen kom, la man endatil bort deler av selve politikken en stund – den egnet seg dårlig i krisetid.

I realiteten er forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet større i dag enn den var for noen år tilbake. Dette gjelder også i næringspolitikken. Høyre virker stadig blindere i sin utdaterte markedstro. Arbeiderpartiet beveger seg motsatt vei, med forsterket overbevisning om statens rolle som aktiv medspiller i nærings- og industriutviklingen. Det handler ikke bare om oppsamlede erfaringer, det handler om forståelse av tiden vi lever i: Olje- og gassinntektene går ubønnhørlig nedover. Arbeidet med å utvikle nye eksportnæringer har så langt gått for trått. Og verden har en historisk klimautfordring å håndtere. Da trengs kraft, vilje og vyer. Da trengs politikk.

Alternativet er en videreføring av dagens passivitet. Prisen kan bli høy å betale.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse