Annonse
TRENGER HJELP: Utviklingshemmede er en av de få gruppene som er helt avhengig av at alle vi andre hjelper dem og gir dem de tjenestene de trenger. Illustrasjonsfoto: Lina Livsdatter/Nordlys

Personer med utviklingshemming har dårligere levekår enn andre!

Personer med utviklingshemming har dårligere levekår enn andre, skriver artikkelforfatterne ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Harstad.

Blir man tilsnakket (i fellesstua) må du gå ned til deg selv. Det synes jeg ikke er noe særlig. Må hele tiden innrette meg etter personalet og deres regler /…/ De blir bisk og sier ifra. Jeg blir så sliten av det».

Sitatet fra en voksen mann med utviklingshemming som bor i et bofellesskap sammen med andre personer med utviklingshemming, er betegnende for levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder. Nyere forskning viser at disse har annerledes og på flere områder dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, f.eks. når det gjelder boforhold, økonomi, helse, selvbestemmelse og mobbing. Dette kommer fram i en studie (2016-17) av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder, gjennomført av forskere ved avdeling Vernepleie ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Harstad.  Vi vil her presentere disse funnene nærmere.

 

Annerledes boforhold – «må høre med kommunen om jeg får lov»

Det er i dag vel 25 år siden Helsevernet for mennesker med psykisk utviklingshemming (HVPU) og sentralinstitusjonene ble lagt ned. Bak nedleggelsen lå en målsetting om å bedre og normalisere levekårene for mennesker med utviklingshemming.  Husbanken kom med føringer om bygging av vanlige boliger i vanlige bomiljø. Vår studie avdekker derimot at en rekke aspekter ved boforholdene til personer med utviklingshemming i dag preges av annerledeshet sammenlignet med boforholdene til befolkningen generelt sett. Langt færre bor i eneboliger og svært mange bor i større bofellesskap (med noe fellesareal) sammen med andre personer med utviklingshemming. Selv om flere trives med å bo i bofellesskap, er det mange som beskriver utfordringer ved å bo slik. Som i eksemplet innledningsvis oppleves det problematisk at andre (som ansatte) bestemmer i egen bolig. Dette gjelder både hva en kan drive med, når og hvordan. Mange er opptatt av at de ikke får bestemme over eller får tilgang til egne penger. En deltager beretter f.eks. om hvordan han hadde gledet seg til å være med å handle, men ikke fikk være med fordi den som hadde nøkkelen til skapet der pengene hans lå, ikke var på jobb. Et annet eksempel er en kvinne med utviklingshemming som forteller for at hun «kunne ønsket og malt veggen og hengt opp bilder, men /…/ må høre med kommunen om jeg får lov».

Flere beskriver ubehag knyttet til det å bo sammen med andre. Enkelte klager over bråk ved at medbeboere forstyrrer med roping, mye lyd og styr, mens andre er redde for å bli slått eller plaget av personer de bor sammen med. Slike forhold er i aller høyeste grad med på å begrense muligheten for å oppleve trygghet og å slappe av i eget hjem.

En stor forskjell fra befolkningen ellers er at de fleste av deltagerne i studien leier (80 %) og ikke eier egen bolig. Det er et paradoks at mange personer med utviklingshemming betaler mer for å leie bolig, enn hva det koster å betale på et boliglån. Dette har mye å si for deres økonomiske situasjon livet ut. Som en av våre mannlige respondenter uttalte: «Det hadde vært bedre å ha noe eget og sluppet å betale til boligstiftelsen. Heller å betale ned på noe eget. Men nå er det sånn at jeg må leie for jeg har ikke råd til noe annet.»  

 

Annerledes fritid – «Jeg må aktivisere meg selv!»

Fritid er en viktig del av livet vårt som gir mulighet for sosialt samvær, læring og utvikling, fysisk utfoldelse, mestring og selvrealisering. Det at personer med utviklingshemming i mindre grad tar del i arbeidslivet og ofte har begrenset tilgang til aktiviteter på dagtid, medfører at de ofte har mer fritid enn befolkningen for øvrig og at hvordan fritiden ser ut dermed har ekstra stor betydning. I så måte er det tankevekkende at vi i vår studie finner at over halvparten av deltagerne (61 %) opplever ulike barrierer som begrenser deres mulighet for å delta på de fritidsaktivitetene de selv ønsker. Utfordringen for de fleste er at de er avhengig av hjelp for å delta, men at ingen kan følge dem. Det er også kostnadskrevende når en må ha med hjelpere.  Dette gjelder alt fra om de ønsker å være med på organiserte aktiviteter som idrett eller kor, til å dra på besøk eller å gå tur i skog og mark. Resultatet er at fritiden til personer med utviklingshemming sammenlignet med befolkningen for øvrig, preges mer av hjemmeaktiviteter som å se på tv, og å holde på med data/ mobil osv. Som en av deltagerne selv sa: «Jeg må aktivisere meg selv!».

 

Annerledes liv og muligheten for likeverdig samfunnsdeltagelse

For mange medfører de beskrevne forholdene at mennesker med utviklingshemming ikke kan ta del i samfunnet som de selv ønsker, men derimot tvinges inn på et «sidespor» av det ordinære samfunnet. Til tross for en politisk målsetting om at personer med utviklingshemming skal ha mulighet for likeverdig samfunnsdeltagelse, ser altså levekårene deres ut til å begrense denne muligheten på flere områder.

Statens helsetilsyn konkluderte nylig med at det ikke er gode nok tjenester til mennesker med utviklingshemming.  I 57 kommuner hvor tilsyn ble gjennomført i 2016, var det lovbrudd i 45 kommuner, noe som tilsier fire av fem kommuner! Vår studie bekrefter at disse funnene dessverre ikke er unike. Vel 25 år etter at HVPU ble avviklet kan det til og med se ut til at levekårene på enkelte områder utvikler seg i negativ retning. Målsettingen om normalisering innebærer en normalisering av levekårene til mennesker med utviklingshemming. Slik tjenestetilbudet nå er organisert er vi usikre på om levekårene vil bli bedre. Tilsynene som er gjennomført og våre funn peker på at en retningsendring er nødvendig for at personer med utviklingshemming skal få samme levekår som befolkningen ellers!  

Funnene knyttet til levekårene til personer med utviklingshemming finner du i rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse