Annonse
GRØNT SKIFTE: Her i i Tromsø går debatten høyt om bomringer og køprising. Men hva er den beste måten legge til rette for redusert biltrafikk på?

Å planlegge for det grønne skiftet

Hvordan kan vi planlegge for radikal omstilling samtidig som vi sikrer bærekraftige samfunn?

«Det grønne skiftet» er blitt det nye slagordet for utviklingen mot et mer bærekraftig samfunn. Det grønne skiftet har spisset argumentasjonen og gitt et enda tydeligere signal om endring enn tidligere. Koplingen mellom planlegging og handling blir her satt på spissen. Hvordan vi som samfunn skal møte klimaendringene stiller planlegging overfor helt nye utfordringer, ikke minst i brytningen mellom økonomisk vekst og økologisk begrensing. Her mangler vi kunnskap. Utfordringene er komplekse og krever nye og mer dynamiske tilnærminger. Planlegging representerer et redskap for å utvikle visjoner og strategier for alternative fremtider – om man er villig til å bruke det. Planlegging handler om å forestille seg nye framtider – og om evne til å transformere politiske verdier til konkret handling. For at det skal skje må planleggingen bli mer pro-aktiv, fleksibel og åpen for alternative muligheter. Den må også være mer sensitiv overfor kompleksiteten i disse utfordringene for å evne å utforme levedyktige kompromisser.

I sin nye bok «Fra evig vekst til grønn politikk» diskuterer sosiologen Svein Hammer den grønne politikkens muligheter og retningsvalg. Verden preges ikke lenger bare av vekslingen mellom vekstmekanismen og moderat grønn modernisering; kravet om mer radikal grønn transformasjon er i ferd med å framstå som en reell utfordrer. Kravet om miljøhensyn er langt på vei blitt en selvfølge i dagens politiske landskap, mener Hammer, men å inkludere miljøhensyn er ikke tilstrekkelig.  Brytningene handler om virkemidler og hastighet på veien fram til et klimavennlig samfunn. Et voksende miljøradikalt perspektiv utfordrer ideen om at veien til et grønnere samfunn kan gå gjennom fortsatt økt vekst. Hammer argumenterer for at vi ikke kan skape ei bærekraftig framtid ved å spille med på det bestående; en må bryte med den etablerte virkeligheten.  Hvordan kan dette håndteres i planlegging?

Planlegging kan brukes til å utvikle nye grønne visjoner, vurdere konsekvenser av ulike utviklingsretninger og metoder for å velge løsninger som er riktigere for miljøet i et langsiktig perspektiv. Men vi kan ikke planlegge oss til et lavkarbonsamfunn uten å engasjere sivilsamfunnet. Og ikke minst byplanlegging utfordres av private økonomiske interesser. For å kunne planlegge for et grønt samfunn trenger vi ny kunnskap, og vi må samarbeide på nye måter. Vi kan ikke lenger forholde oss til at fremtiden er predikerbar og at vi kan planlegge oss til en bedre fremtid gjennom rasjonelle metoder. Vi kontrollerer ikke så mange av de parameterne som vil bli avgjørende. Vi må ta inn over oss den radikale usikkerhet klimaendringene stiller oss ovenfor. Betyr dette at vi må lage andre typer planer? Hvordan kan vi rette inn planprosessene til å realisere de nå overordnede mål om bærekraftig utvikling?  Hvordan får vi næringsaktørene med på laget? Og må planleggerne i større grad bli «aktivister»? Og hva da med de folkevalgte?

I Tromsø er alle disse tematikkene aktualisert samtidig. Lokalt går debatten høyt om bomringer, køprising og stenging av Sjøgata. Vil det bety det endelig dødsstøtet for sentrum eller vil det bety en vitalisering av sentrum? Og hva med målet om å holde biltrafikken på 2015-nivå når vi nå får en ny Kvaløyaforbindelse – et krav som er en forutsetning dersom Tromsø skal komme i betraktning for tildeling av en Bymiljøpakke som kan finansiere alternative transportformer til bilen, som et bedre kollektivtilbud og et sårt tiltrengt og sykkel-og gange veinett. Vil ikke en ny Kvaløyaforbindelse tvert imot lede til ny byspredning og økt biltrafikk? Hvordan kan planleggerne gripe disse utfordringene?

Dette er tema for en konferanse som arrangeres fredag 23.september på UiT. Konferansen, med samme tittel som denne kronikken, er åpen for alle interesserte. Den er også en del av en fagdag for studenter i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT. Her møtes studenter, forskere, tidligere studenter som nå arbeider med disse temaene rundt om i landets kommuner, fylkeskommuner, departement, konsulentbyråer etc. De opplever i sine daglige virker det å stå i spenninga mellom miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Derfor adresserer universitetet disse spørsmålene, i undervisning og forskning – og ikke minst gjennom studentenes engasjement og arbeid. På denne konferansen presenteres forskning på hvordan den kompakte byen kan være verksted for grønne løsninger, Rambøll presenterer erfaringer fra arbeid med bærekraftig byutvikling, byutviklingssjefen i Tromsø dilemmaer og løsninger i arbeidet med bymiljøpakke, og Fylkesmannen i Troms diskuterer planlegging i spennet mellom motstridende næringsinteresser med utgangspunkt i tilfellet Spildra. Og studentene diskuterer hvordan de gjennom sine arbeider kan bidra. Vi håper dette er starten på mange slike dialoger, hvor forskning og praksisfelt sammen kan utforske innholdet i og veier til det grønne skiftet.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse