Annonse
Kvaløysletta sykehjem er gammel og nedslitt og må pusses opp. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

Pleie og omsorg på ville veier

Å endre kursen på en «supertanker» krever at man vet hvor man skal, at man er godt kjent i farvannet, at man har en los ombord, at man har motorkraft til å endre kurs og ikke minst at man har mannskapet med seg.

Jeg har ventet lenge på noe positivt om pleie- og omsorg i «Nordens Paris» - det ser ikke ut til å komme. Som mangeårig leder og sykepleier har jeg erfaring både fra møter med enkeltindivider som trenger all hjelp i hverdagen, fortvilte pårørende som har hjulpet sine nærmeste til de selv er helt utslitt og alle de fantastiske ansatte som har «gitt jernet» hver dag for alle de som trenger hjelp i hverdagen.

Årsakene til at pleie- og omsorg Tromsø kommune er havnet i en økonomisk hengemyr er sikkert mange og tildels umulig å finne ut av. Jeg ønsker allikevel å påpeke noen feilgrep som har bidratt til denne negative utviklingen og gi noen innspill til å snu trenden.

Store omstillinger i sykehussektoren

Man trenger ikke å ha vært fødende for å forstå at liggetiden på sykehus er skjært ned til et minimum. Det vil si at så snart barnet er ute, så er er det barnets mor og far, deres familier og en kommunal jordmor/helsesykepleier/fastlege som skal ivareta resten.

Når det samme gjelder gamle mor eller far med hjerneslag, som har blir berget av dyktige leger - så er det fastlege og kommunal pleie og omsorg som må ta jobben med opptrening, tilpasning, behandling og støtte i hverdagen.

Den nye A-Fløya på UNN er jo fantastisk - fylt med dagoprasjonsstuer. Da skjønner en fort at «dag» betyr “ut samme dag” til oppfølging hjemme, av hvem? Du skjønner fort svaret.

UNN er også lokalsykehus for Tromsø kommune. Hvor går skillet mellom universitetssykehuset og lokalsykehuset? Er det visket ut gjennom foretaksmodellen, slik at pasienter like gjerne sendes til Svalbard sykehus, Narvik sykehus og andre for behandling. Da UNN i seg selv fokuserer på universitetssykehusfunksjonen.

Jeg tror det ligger en betydelig kostnadsforskyving mot kommunene, hvor helseforetakene har fått penger, utstyr og nybygg; mens kommunene sitter med «svarteper» - manglende overføringer fra staten til kommunal helse, pleie og omsorg. Hvorfor er dette ikke utredet nærmere? Har våre kommunale politikere bind for øynene?

Store medisinske fremskritt

Det er gjort betydelige medisinske fremskritt for behandling av de fleste typer lidelser, det gjelder både det akuttmedisinske, det teknologiske og medikamenter. Det betyr at for hvert premature barn, for hvert barn med store funksjonshemminger, for hver kreftpasient i alle aldre, for alle med hjerneslag, hjerteinfarkt, ja «you name it» - lista for medisinske fremskritt er lang.

Dette medfører også at med de samme menneskene i alle aldre som «reddes», følger et behov for kommunale fastlegetjenester, helsesykepleiere, pleie- og omsorg mv. - mer penger med andre ord!

HVPU - reformen fra 1991 - langsiktige konsekvenser

En kan faktisk kjenne konsekvensene av HVPU-reformen fra 1991 på den kommunale økonomien i 2020. HVPU-reformen var avviklingen av sentralinstitusjonene for personer med psykisk utviklingshemming og oppbygging av kommunale boformer for de berørte. Tromsø kommune etablerte flere gruppeboliger og en lang rekke personlige, hjemmebaserte døgntjenester. Nye lovbestemte rettigheter medførte en betydelig forskyving av pleie- og omsorg fra både sentralinstitusjonene og familieomsorg til kommunalt ansvar og derav økonomisk belastning. Tromsø kommunes største kostnadsutvikling har således ikke vært i eldreomsorgsdelen, men i tjenestene for funksjonshemmede. En «månelanding» for de funksjonshemmede, men en merkostnad for kommunen som ennå ikke er gjort opp. De meget positive tiltakene med «DREIS» handler om livskvalitet og aktivitet i hverdagen, men gar brukt langt mer penger enn det som var bevilget.

Diskusjonen om merforbruk innen helse og omsorg handler i for stor grad om eldreomsorg - i stedet for tjenestene hvor de store kostnadene og merforbruket ligger. Det er et følsomt spørsmål, men politikere bør drøfte hvordan kvaliteten på tjenester til funksjonshemmede skal være og finansieres.

Resultatenhetsmodellen - «en nedskutt fuggel»

Tilbake i 2002 innførte Tromsø kommune «resultatsenhetsmodellen» som styringsform. En reform hvor man reduserte det kommunale hiarkiet/ byråkratiet. I praksis fikk tidligere bestyrere, rektorer og ulike sjefer en ny betegnelse «enhetsledere». Størrelsen på ansvarsområdene ble justert og de nye enhetslederne rapporterte direkte til rådmannen.

Å endre kursen på en «supertanker» krever at man vet hvor man skal, at man er godt kjent i farvannet, at man har en los ombord, at man har motorkraft til å endre kurs og ikke minst at man har mannskapet med seg.

Jeg hadde den glede å få være med å snu «supertankeren» Tromsø kommune. Med en dyktig kvinnelig rådmann som inspirerte til samarbeid på tvers av tidligere skillelinjer, som bygde lederglede, som ga ansvar og påpekte hva som lå i dette, som hadde god økonomisk forståelse og lot oss ta del i kunnskapen. Som fremmet samarbeid med ansatte som en premiss for å lykkes.

Denne «fuggelen» er nå skutt ned, av nye sentrale ledere på rådhuset, som ikke har hatt kunnskap, kraft og forståelse for lede et så stort «skip»; men valgt å igjen blåse opp «styrhuset» til en byråkratisk og teknokratisk boble. Som ikke evner å samhandle med de aller viktigste på «skipet» - «mannskapet».

I 2019 var det mange leserinnlegg hvor ansatte og ledere mente noe om situasjonen - siden er det blitt stilt - ikke for at det er blitt bedre, men for at åpenheten i organisasjonen er erstattet med frykt og utmattelse.

Spørsmålet er hvorfor trengte man 10 millioner til nye mellomledere på rådhuset, kontra 10 mill. i mindre «merforbruk»?

Tildelingskontor - en lykke for innbyggerne!

Tromsø kommune opprettet i 2009 et Tildelingskontor for helse- og omsorg. Kommunen ønsket å samordne kompetansen for behandling av søknader til pleie og omsorgstjenestene. Og derav få en «lik» behandling og beslutningsprosess; samt samle ansvaret for avlastning, støttekontakter, personlige assistenter/ ULOB-søknader.

Problemet fra dag 1 var at det ble et skille mellom de faglige vurderinger og de økonomiske rammene. Faglig beslutning ble plassert på Tildelingskontoret og økonomisk ramme ble gitt den enkelte resultatenhet (sykehjem, hjemmetjeneste, mv.). Det har vært og er meget faglig dyktige ledelse og ansatte på Tildelingskontoret. Deres jobb er å vurdere hvilke rettigheter innbyggerne (den som søker hjelp) har lovmessig rett og krav på. De fatter således et vedtak om rett til hjelp, enten det er x antall timer hjemmehjelp, praktisk bistand, hjemmesykepleie, sykehjemsplass, mv.

Problemet er at summen av faglige vedtak er ikke i samsvar med de økonomiske rammer som resultatenhetene har fått for å gi den vedtatte hjelpen. Det betyr ganske enkelt - merforbruk!

En meget god ordningen for de som trenger bistand og en meget dårlig styringsmodell for kommunal økonomi.

Sykehjemsomsorg - Europas beste på «sotteseng»

Det er jo meget trist å lese holdningen til sentral ledelse og politikere om å legge ned sykehjem uten å ha et nytt opp å stå. Å fjerne egg fra menyen. Å gå fra personsentrert omsorg til systemomsorg. Å gå fra bogruppekoordinering til avdelingsledelse. Å la den eneste sykehjemsminibussen bli stående uten EU-godkjenning. Å bygge et moderne sykehjem hvor personer med demens ikke har et skjermet uteområde. Å bygge nye «minileiligheter» for yngre personer med demens, å så ikke følge opp intensjonene. Å legge ned korttidsavdelingen på Mellomveien. Å prioritere nye kjøkken til sykehjem, mens «kua» dør i ventetiden. Å bygge et Helsehus som er blitt lokalsykehus uten å få  penger til å drifte dette.

Planen var eller er å modernisere Kroken sykehjem som står tomt, slik at de som bor på Kvaløysletta sykehjem kan flytte til et nytt sykehjem når det står ferdig; for deretter å modernisere Kvaløysletta sykehjem og få eks. 100 nye plasser når det står ferdig.

Her står både faglig, administrativ og politisk ledelse til stryk.

Administrativ og politisk ledelse er ikke i stand til å snu denne «supertankeren» - det må andre kluter til.

«Nordens Paris» må bli en trivelig kommune å jobbe i, der ansatte blir tatt med på råd, og ikke minst bli en by hvor de som trenger bistand kan oppleve både Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen og et glass eggelikør når det passer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse