Fra forestillingen Ways of Seein, som har ført til at fire personer fra teatret er siktet for å ha krenket privatlivets fred, Leif Gabrielsen/Black Box Teater

Politi og påtalemakten har tråkket over en grense

I Norge har kunstnere en ukrenkelig frihet til å lage dårlig teater, uten at politiet griper inn.

Politiet har siktet teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og de tre kunstnerne bak forestillingen «Ways of seeing» for å ha krenket privatlivets fred.

Dermed blir etterspillet i kjølvannet av landets mest omtalte teaterstykke enda mørkere, i tillegg til det vi allerede kjenner, siktelsen mot justisministerens samboer. PST har mistanke om at hun har iscenesatt seg selv som offer i den hensikt å legge skylden på andre.

På mange måter har konflikten mellom teatret og Wara-familien utviklet seg til den perfekte storm for polarisering, i et samfunn som preges av dype motsetninger mellom ytterfløyene. I dreieboken som følger denne saken ser vi hvordan ytre venstre og ytre høyre skriker til hverandre i offentligheten. Mens rommet i midten blir trangere.

Det som gjorde at saken opprinnelig førte så galt av sted, var at en liten teatergruppe i Oslo knyttet justisminister Tor Mikkel Wara til rasisme. De fleste vil raskt kunne forstå at dette er urederlig, på grensen til intellektuelt havari. Wara iverksetter politikk som har bred tverrpolitisk støtte i landets parlament. På den annen side ser vi hvordan høyresiden og de alternative mediene har utnyttet saken til å demonisere kunstnerne ut over enhver rimelighet, i den hensikt å øke splittelsen i samfunnet.

I en slik situasjon er det forbløffende at politiet ikke er i stand til å holde hodet kaldt. Og holde fast ved grunnleggende prinsipper.

På bakgrunn av det jeg har lest, ser «Ways of seeing» ut til å være en nokså forglemmelig forestilling, med sort-hvitt tenking og en meget svak politisk analyse som rammeverk. Wara, som knyttes til rasisme og fremmedfrykt, er som de fleste observatører vet, blant de mest moderate og anstendige Frp-politikerne i landet.

Å knytte nettopp ham til «nettverk som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn», var amatørmessig av teatret. Men på en måte lyktes teatret likevel. På bakgrunn av reaksjonene, fikk en smal forestilling som nesten har sett, langt mer oppmerksomhet enn den fortjener.

Det interessante er imidlertid at når det kommer til spørsmålet om lovlighet, er forestillingens kvalitet fullstendig underordnet. Kjernen i saken er kunstens ukrenkelige frihet til å lage også forestillinger som er dårlige, naive, og bygd på fordummende politiske forestillinger.

Dette ser delvis ut til å være tilfelle når det gjelder «Ways of seeing».  Men det er altså fullt lovlig å lage en kombinasjon av både latterlige, ufine og umusikalske kulturelle uttrykk. Det er trygt innenfor rammen av norsk lov.

Dermed står vi igjen med at politiet og påtalemyndigheten har iverksatt en dramatisk overreaksjon mot teatret.  Det handler om en forestilling som har med noen klipp av Waras hus, filmet fra andre siden av gaten.

Vi skal ha respekt på at det er ubehagelig for Wara. Men det er kunst, ikke statsvitenskap. Derfor handler ikke dette om kunst som er krenkende, grenseløs eller invaderende i folks privatliv. Nå handler det aller mest om politiets og påtalemaktens mangel på forståelse for ytringsfrihet innenfor en kunstnerisk ramme.

Og det nettopp her politiet har krysset den røde linjen i et demokratisk samfunn, gjennom å sikte teatersjefen på Black Box, og deretter ransake kontorer og hjem.

Hva kan konsekvensen bli av at politiet på denne måten blander seg inn i frie kunstneriske institusjoner? Det farlige er at det kan rokke ved kunstens handlingsrom.

Dersom det skulle føre til at kunstnere og teatersjefer ikke lengre våger å utfordre grenser, i frykt for å få politi og statsadvokat på døren, er det et alvorlig anslag mot ytringsfrihet og demokrati i Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse