Annonse
Fire passasjerer ble koronasyke etter cruise med MS Fridtjov Nansen i mars. Dette til tross, hevdet Hurtigruten så sent som i begynnelsen av juli at det aldri hadde vært smitte ombord i noen av skipene til rederiet. Foto: Hurtigruten

Politiets etterforskning bør utvides

Politiet har besluttet å etterforske korona-saken på MS Roald Amundsen. Etterforskningen bør utvides til å gjelde håndteringen av smitte på MS Fridtjof Nansen også.

Hurtigruten må drives fra skanse til skanse når det gjelder hva man visste om smitte om bord i skipene.

«Det har ikke blitt verken bekreftet, eller mistenkt, noen tilfeller av COVID-19 på noen av Hurtigrutens skip.»

Det skrev Hurtigruten i en pressemelding 7. juli.

Null korona, altså. Dette ble også brukt som argument da rederiet lobbyerte aktivt opp mot myndighetene for å få åpnet opp for kystcruise i vår. En seilas med Hurtigruten var trygg, fordi statistikken viste at rederiet hadde så gode rutiner at det aldri hadde vært tilfeller av smitte om bord.

Det var å føre både myndighetene og kundene bak lyset. For Hurtigruten visste at dette ikke var sant.

På dette tidspunktet var det sendt mange meldinger fra fortvilte pårørende om koronasyke som hadde vært på cruise med MS Fridtjov Nansen i mars. Fire personer ble syke, en av dem døde, en annen overlevde så vidt, etter 11 uker på sykehus. Mannen som døde, ble syk om bord. Skipslegen stilte diagnosen magekatarr.

Hurtigruten kjente til tilfellene fra MS Fridtjov Nansen. De pårørende sendte de første meldingene allerede 28. april, til den nederlandske agenten til Hurtigruten. 9. juni kontaktet de pårørende også Hurtigrutens eget kontor i London. I en lang telefonsamtale ble rederiets representant orientert om det som hadde skjedd. Likevel holdt Hurtigruten fast ved at det ikke hadde vært smitte ombord på deres skip, så sent som 7. juli. Hvis ingen i rederiet slo alarm etter å ha blitt kontaktet av passasjerer som beviselig hadde opplevd sykdom og død, har Hurtigruten et virkelig alvorlig problem.

Etter at Nordlys skrev saken om at desperate pårørende hadde forsøkt å kontakte konsernsjefen, gjorde Hurtigruten plutselig vendereis og nå innrømmer rederiet at man visste om tilfellene i mars. Det innrømmer også at det er flere reisende som har fått påvist smitte fra det samme cruiset, og at noen av mannskapet om bord hadde hatt symptomer på sykdom, men de skriver at sykdommen hos passasjerene ble håndtert hver for seg. Vurderingen da var at det ikke var direkte sammenheng mellom tilfellene, og at kilden for smitte var uklar.

Men i mai og juni herjet pandemien Europa med full styrke, dødstallene var kolossale i enkelte land, sykehusene fulle av hardt rammede mennesker som kjempet for livet, og intensiv- og respiratorkapasiteten sprengt.

Det var unntakstilstand i europeiske land, og derfor er det ganske enkelt utrolig at informasjonen om det dødelige viruset på Fridtjov Nansen ikke ble tatt alvorlig av selskapet.

24. juni ga regjeringen grønt lys for at kystcruisene kunne gjenopptas, og få dager etterpå var Hurtigruten klar til å starte seilingen. Både næringsminister Iselin Nybø og direktør Daniel Skjeldam var fornøyd.  

Det er opprørende å lese passasjerene fra Fridtjov Nansen sine forsøk på å komme i kontakt med Hurtigruten. En rekke henvendelser ble gjort, uten at noe skjedde. Både kona til mannen som så vidt overlevde, og sønnen til mannen som døde, forsøkte å få ansvarlige i Hurtigruten i tale. Til slutt så de ingen annen mulighet enn å sende meldinger til toppsjefen sjøl, Daniel Skjeldam, både via e-post og Instagram.

 «Kjære Daniel Skjeldam, i mars var vi på Fridtjof Nansen i England. Vår venn ble dårlig om bord på skipet. Vi var sammen fire personer. Alle ble smittet av korona. Skipets doktor var hos vår venn tidlig om morgenen 17. mars. Vennen vår døde senere og min ektemann overlevde med et nødskrik etter elleve uker på sykehus. Dette er så trist. Kjenner du til dette?», skriver 62 år gamle Lilian Harteveld til Skjeldam 19. juli.

 Joeri Facq, som mistet faren sin etter cruiset, sendte legnende beskjed til Skjeldam både til hans private G-mail og Instagram. Ingen av dem fikk svar.

Rederiets forklaring lyder: «Vi finner ikke en slik e-post i Hurtigruten-innboksen til Daniel Skjeldam. Hurtigruten er et globalt selskap med 3000 ansatte og flere hundre tusen gjester hvert år. Jobbhenvendelser i private kanaler blir slettet, fordi det må håndteres riktig. Om noe har blitt sendt der, så har det ikke blitt sett.»

Øverste sjef i et stort rederi sitter naturligvis ikke med direkte kundebehandling. Men ettersom kundeservice er viktig, ville det vel vært naturlig at slike mailer blir videresendt til de som sitter i førstelinja? Innholdet kan jo være viktig, slik det var i dette tilfellet.

Skjeldam selv har ikke svart på Nordlys sine henvendelser. Styreleder Trygve Hegnar  sier til Nordlys at han ikke kjenner saken, men vil følge den opp internt. Deretter karakteriserer han et spørsmål fra journalisten, om han har tillit til Skjeldam, som absurd.

Det er et tydelig mønster i Hurtigrutens håndtering av korona-skandalene. Hurtigruten må drives fra skanse til skanse når det gjelder hva man visste om smitte om bord i skipene. Først når det er umulig å benekte realitetene, fordi Nordlys og andre media kan legge fram dokumentasjon, kommer innrømmelsene.

Det holder ikke.

Styreleder Hegnar skal nok få større «absurditeter» å bryne seg på i tida framover, enn spørsmål om tillit til konsernsjefen. For nå er skipet lastet til randen med opplysninger om tvilsom håndtering av den verste pandemien på hundre år.

Politiet har besluttet å etterforske saken vedrørende MS Roald Amundsen. Etterforskningen bør utvides til å gjelde MS Fridtjof Nansen også. Alvorlige meldinger og beskjeder har gått på kryss og tvers, men ser av en eller annen underlig årsak aldri ut til å ha endt opp helt øverst på broen. Det er det virkelige absurde i denne saken.

 

Denne artikkelen er redigert 28.08 kl. 18.05

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse