Inge Andersen, til høyre går av som generalsekretær - mens Tom Tvedt fortsetter som president.

Politikeren Andersen ble felt av politikerne

I nord kommer først og fremst Inge Andersen til å bli husket for hans manglende vilje til å støtte Tromsøs OL-kamp.

Sammen med idrettspresident Tove Paule ble Andersen den det ble pekt på da Tromsø OL-drøm gikk i vasken.

En 13 års epoke er over. Mandag fikk Inge Andersen sparken som generalsekretær i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Avgangen kom overraskende, men var likevel ikke helt uventet. Uenighetene mellom styret og den mektige generalsekretæren ble for mange. Til slutt ble generalsekretæren for mye politiker, noe som politikerne ikke likte og sendte han ut døra. På mange måter ble Inge Andersen større enn de han skulle tjene.

I løpet av denne perioden har Inge Andersen stort sett gjort en solid jobb for norsk idrett på mange områder, selv om Nordlys flere ganger de siste årene har tatt til orde for at han burde skiftes ut. Han var sentral i den økonomiske snuoperasjonen han måtte kaste seg inn i som nyansatt i 2004. I løpet av noen år gikk idrettsforbundet fra 46 millioner kroner i underskudd til positive tall. Med Andersen som øverste administrative leder i norsk idrett har man fått momskompensasjonen, økt tippeandelen og inkludert handikapidretten og gitt utviklingshemmede plass innenfor organisasjonen.

I nord kommer først og fremst Inge Andersen til å bli husket for hans manglende vilje til å støtte Tromsøs OL-kamp. Først i 2014. Deretter i 2018. Et OL i Tromsø var ikke Andersens «baby», noe de som jobbet for Tromsø merket. Også der var konfliktene mange. Dersom generalsekretæren hadde vært positiv til dette prosjektet, ville trolig Tromsø fått sendt søknaden om å arrangere lekene om ett år. Slik gikk det ikke.

Sammen med idrettspresident Tove Paule ble Andersen den det ble pekt på da Tromsø OL-drøm gikk i vasken. Dette er sår som fortsatt ikke har grodd. Og sårene ble enda mer synlige da Andersen ble en av frontfigurene for å få OL til Oslo i 2022, og gjennom den jobben han gjorde med å få ungdoms-OL til Lillehammer i 2016. Et mesterskap som Andersen nesten skaffet Norge på egen hånd.

Mens tidligere idrettspresident Børre Rognlien ikke besøkte de to nordligste fylkene i sin periode tok Andersen turen nordover flere ganger. Inge Andersen ga sin støtte til Tromsøs anleggsprosjekt «Idrettsbyen Tromsø», og han dukket overraskende opp på et møte på rådhuset noen dager før OL i Sotsji startet.

Andersen var også en varm forkjemper for Bardufosstun. Fire ganger etter at Tom Tvedt overtok som idrettspresident har styret ønsket å utrede mulighetene for et salg av anlegget på Rustahøgda. Fire ganger har utredningen stoppet opp i administrasjonen i idrettsforbundet. Det skal ha irritert det sittende styret kraftig og styret har brukt det som et av argumentene for å fjerne Andersen. For Bardufosstun er det dårlig nytt at Andersen er ferdig i idrettsforbundet. De har mistet en viktig støttespiller.

Åpenhet, eller mangel på åpenhet, har preget de siste årene i norsk idrett. Inge Andersen har fått mye kritikk fordi han ikke ønsket å vise frem reiseregninger på bilagsnivå fra før sommeren 2015, da Tom Tvedt tiltrådte som idrettspresident. Andersen har fått støtte av flertallet i idrettsstyret, en støtte som stadig har blitt mindre. Nå ønsker stadig flere idrettsledere å se disse bilagene, og dersom Tom Tvedt skal få arbeidsro, bør han offentliggjøre disse så fort som mulig. Offentliggjør ikke Tvedt de bilagene, blir det ikke ro i norsk idrett.

Idrettspresidenten står også overfor en viktig oppgave når han skal finne personen som skal erstatte Andersen. Vedkommende må ha tillit i idrettens organisasjon over hele landet, vedkommende må ha tillit fra det politiske miljøet og vedkommende må kunne styre en organisasjon som har vært preget av store uenigheter de siste årene. Den som får jobben som generalsekretær har en stor oppgave foran seg.

Tvedt har sikkert allerede noen navn på blokka. Det er krefter innenfor idretten som ønsker en kvinnelig generalsekretær. De mener at tiden er inne for det. Navn som Åsne Havnelid, tidligere administrerende direktør i Norsk Tipping, kommer til å bli nevnt fordi hun har solid bakgrunn fra idretten. Generalsekretær i Norges Skiskytterforbund, Rakel Rauntun, blir sett på som en spennende kandidat. Tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund, nå fylkesdirektør i Sør-Trøndelag, Karen Espelund, kommer nok til å bli spilt inn for dem som skal finne Andersens erstatter.

Sentrale idrettspolitikere har også signalisert at de ønsker en person med en god bakgrunn fra organisasjonslivet og ikke fra det politiske miljøet. Det er nok en klok vurdering, fordi dagens styre i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité fikk nok av de politiske krumspringene til Inge Andersen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse