TROMSØ: Mange Finnmarks- øyne ser bare en sulten stormåse i Tromsø som skal ha, skal ha. Og ledende Ap-politikere skyter uten å blunke giftpiler mot egne partifeller som synes sammenslåing kanskje kan være en god idé. De er judaser og nyttige idioter og forrædere, skriver Nordlys-kommentator Oddvar Nygård. Foto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys

"Tromsø er Dyret i Åpenbaringen"

Tromsø har blitt den store skyteskiva i regionreformens mest skånselløse borgerkrig.

Nyhetsbildet i nord i 2018 har vært et bedrøvelig kapitel. Bildet som har avtegnet seg har vist frem en landsdel der splid, offentlige skittentøyvasker og voldsomme sammenstøt mellom politikere, toppledere i helsesektoren og mediedebattanter av alle slag. Mens et langvarig høytrykk har ligget pal over den nordlige landsdelen med konstant sol og blå himmel, har lavtrykket i det offentlige ordskiftet blitt et iskaldt stormsenter, og minnet mer om en uforsonlig borgerkrig enn en sivilisert meningsutveksling.

Heldigvis har ikke samtlige samfunnsaktører fått kollektivt solstikk. Noen nyheter har det faktisk vært grunn til å glede seg over. I skyggen av krangel, utskjelling og drepende personangrep er det noen som klarer å samarbeide og skape fremtidstro. Denne uka har åtte kommuner i Midt-Troms, fra yttersida av Senja til dølalandet inn mot svenskegrensa, slått seg sammen om en felles regional næringsplan. Der vil de prioritere forsvar, reiseliv og havbruk som tre satsingsområder. I tillegg har de utarbeidet over 50 konkrete strategiske tiltak som skal skape vekst i regionen.

«Gjennom samarbeid skal vi gjøre Midt-Troms til en av Norges mest spennende vekstregioner», sier leder i styringsgruppa, Geir-Inge Sivertsen, til Nordlys. Han er ordfører i Lenvik kommune og var også helt sentral da kommunen hans ble enig med de tre Senja-kommunene Torsken, Berg og Tranøy om å slå seg sammen under navnet Senja kommune. Sivertsen er Høyre-politiker og sist helg deltok han på fylkesårsmøtet til Troms Høyre i Tromsø. Det møtet ble kort, for resten av årsmøtehelgen var det et sammenslått Troms og Finnmark Høyre som satt hverandre stevne, til betydelig begeistring for de utsendte delegatene fra begge fylker. Som ny leder for det sammenslåtte Troms og Finnmark Høyre falt valget på – Geir-Inge Sivertsen.

Det er en iøynefallende forskjell her, på den lille byen Finnsnes ved Gisundet og den store byen lenger nord, mellom Kvaløya og fastlandet. I Tromsø har det ikke vært en prioritert oppgave for noen politiske partier å få til en sammenslåing med omliggende kommuner. Visst har man ført forhandlinger med småbrødrene i nabolaget, uten at den store entusiasmen har vært til stede hos noen av partene. Flere av småbrødrene var svært kritiske til hele ideen om å skulle bli en utkant i et stor-Tromsø. Kanskje ikke uten grunn. For mange av Tromsøs nabokommuner har over mange år og med forskjellige politiske regimer i rådhuset i storbyen, opplevd at storebror har vært lite opptatt av småbrødrenes ve og vel. Tromsø har i manges øyne hatt nok med å dyrke egen fortreffelighet.

Men det finnes et annet iøynefallende moment her også. Et Tromsø med Arbeiderpartiet som det ledende maktpartiet har blitt den store skyteskiva i regionreformens mest skånselløse borgerkrig. Finnmark mot Tromsø. Mange Finnmarks- øyne ser bare en sulten stormåse som skal ha, skal ha. Og ledende Ap-politikere  skyter uten å blunke giftpiler mot egne partifeller som synes sammenslåing  kanskje kan være en god idé. De er judaser og nyttige idioter og forrædere.

Slik er fortellingen: Tromsø er Dyret i Åpenbaringen. Og Finnmark er et mønsterbruk der alt må forbli som det er nå. Det må jo alle skjønne. Kommende helg skal Finnmark Ap ha sitt fylkesårsmøte og midt i mars skal også fylkestinget i Finnmark stemme over riktigheten i denne sagaen. Det vil mildt sagt bli svært interessant.

En slående observasjon av frontene i den store regionkrigen er hvor forskjellig de to store partiene agerer. Nå er det selvsagt noen premisser – det ene er regjeringsparti og det andre i opposisjon nasjonalt – som legger føringer. Likevel er det vanskelig å overse at Høyre ser ut til å være konstruktive, mens viktige deler av Arbeiderpartiet forfaller til en vulgærpopulisme som gjødsler offerhysteriet.

Uansett hvor dårlig regjeringen har håndtert denne reformen og hvilke statlige diktater som må til for å lande den endelig, så er løpet kjørt. Og en åpenbar konsekvens av sammenslåingen som knapt har vært nevnt i ordkrigen, er denne: Når det nye fylkestinget i det kommende storfylket blir konstituert, vil Tromsø måtte forholde seg til følgende realitet: Det høyeste politiske organ i storfylket kommer ikke til bestå av flere Tromsø-venner enn det storbyen hadde i Troms fylkesting. Og der var det så visst ikke noe flertall som i tide og utide begunstiget Tromsø med fordeler. Snarere tvert imot. I det nye fylkestinget vil Tromsø-representanter utgjøre en enda mindre andel og vil få enda dårligere betingelser for politisk gjennomslag enn før. Alt ligger altså til rette for mindre politisk Tromsø-makt når det nye Troms og Finnmark er etablert.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse