Annonse
KOMMUNESTYRET: En viktig lærdom av denne saken bør være at den aldri skulle havnet i kommunestyret. Vi har til fulle fått vist for all verden hvor inkompetente vi er til å behandle denne type forhold. Slike saker hører til det administrative nivået, hos rådmannen, KOFA og rettsinstansene, skriver Trygve Paulsen om Skjervøy-politikernes turbulente behandling av den såkalte brøytesaken. Dette bildet er fra et kommunestyremøte i oktober 2015. Foto: Ola Solvang

Vi er nødt til å begynne å reparere sårene som er skapt her ute

KrF-politiker Trygve Paulsen skriver om brøytesaken og det politiske klimaet i Skjervøy kommune.

Det er ikke bare på rådhuset man sliter når den politiske lufta blir så forpestet, men også naboskap og andre relasjoner lider.

Det er bare et halvt år siden vi feiret 500-års jubileet for reformasjonen og evangelisk-luthersk kristendom i Norge. Noen ganger slår det meg at det finns så alt for få spor igjen av den velsignelsen som fulgte med. I forklaringen til det 8. bud «Du skal ikke vitne falskt mot din neste» sier Martin Luther: «Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller påfører ham dårlig rykte; men unnskylder ham, taler godt om ham og tar alt i beste mening».

Inneværende periode sitter jeg i kommunestyret på Skjervøy for KrF, men har lenge før den tid vært bekymret for det politiske klimaet på Skjervøy. Det er inderlig trist å se hvor splittet folk her ute er blitt i løpet av de siste 10-15 år, der anklager om kameraderi, mafiavirksomhet og korrupsjon har florert i flere år både innen det politiske systemet og i sosiale medier. Det siste året har det handlet om vintervedlikeholdet på øya vår. Den som først og fremst har båret fram slike anklager i avisene i denne saken er representanten Vidar Langeland (Frp).

Langeland er en dyktig politiker, og flere ganger har jeg satt pris på hans innfallsvinkler i forskjellige temaer. Men i noen saker faller hans debattnivå ned på et lavmål. I avisa Nordlys 12. august 2017 sier han om rådmannen og hennes stab: «Enten er man dumme, kjøpt og betalt eller så er dette et hevntokt mot en entreprenør som har turt å ta til motmæle». – Litt av en salve journalist Øystein Solvang lar slippe gjennom! Enten er altså rådmannen mindre begavet, korrupt eller hevngjerrig.

Etter at to utlysninger av brøytinga var trukket tilbake, krevde Langeland m.fl. ekstraordinært kommunestyremøte. Dette ble avholdt 15. august 2017. Rådmann Cissel Samuelsen var på ferie og ordføreren m.fl. var inhabile. Møtet huskes vel ellers best på grunn av stor forvirring om hvorvidt møtet burde lukkes eller ei. Etter råd fra kommunens advokat stemte flertallet for at møtet ble lukket. Det viste seg å mangle nødvendig juridisk grunnlag, og vi i «posisjonen» har i et senere møte beklaget dette.

Saken ble deretter spilt over til formannskapet, som noen dager senere vedtok nytt anbudsgrunnlag. Det er dette anbudsgrunnlaget, vedtatt av Skjervøy formannskap, som Tingretten 22. desember samme år mente var for strengt. Tingretten forbød derfor Skjervøy kommune å inngå kontrakt med Skjervøy Park og Anleggsservice (SPA) om vintervedlikehold – sitat: «… inntil saken om tildelingens lovlighet er rettskraftig avgjort». Foruten et punkt om sakskostnader, er dette hele avgjørelsen fra Tingretten.

Likevel påstår advokat Marianne Abeler i Nordlys 16. januar i år at «Retten slår fast, ikke bare at kommunen ikke har rett til å avvise Hofsøy Mekaniske (HM), men har en plikt til å inngå kontrakt med dette selskapet». Hun spør også retorisk «Er det innbyggernes eller andres interesser man ønsker å ivareta?» og føyer til: «Kjennelsen fra Tingretten er jo en ren gavepakke til kommunen».

I ekstraordinært kommunestyre dagen etter (17. januar) er hele kommunestyret preget av denne tolkningen og går mot rådmannens innstilling om å anke saken til Lagmannsretten. I stedet vedtar vi enstemmig at «Rådmannen gis fullmakt til å innstille tilbyder med lavest pris …». I tråd med dette innstiller rådmannen dagen derpå at HM skal få kontrakten.

Noen uker senere blir det kjent at SPA den 30. januar har sendt saken til KOFA og at kommunen har godtatt å avvente svar derfra før den inngår kontrakt. Av den grunn sier Vidar Langeland i Nordlys 6. februar at han «mener rådmannen gjennomgående har vaklet fram og tilbake i denne saken, men alltid favorisert den ene tilbyderen, SPA» og han hevder videre at «han vil støtte et eventuelt mistillitsforslag mot rådmannen om hun ikke snart snur i saken».

I mars kom så KOFA’s avgjørelse. (Der går det for øvrig fram at også HM klagde saken inn for KOFA 12. februar og at nemnda derfor valgte å forene sakene til felles behandling). Nemnda ga SPA fullt medhold i at de burde fått kontrakten, slik rådmannen opprinnelig hadde innstilt på. KOFA er et uavhengig statlig klageorgan for offentlige anskaffelser. Nemnda ledes av en høyesterettsdommer og består ellers av spesialister på feltet, advokater, dommere og professorer. Deres avgjørelse er kun rådgivende, og dersom partene ikke tar den til etterretning må saken avgjøres i retten.

Saken kommer da også opp i Tingretten i slutten av juni, og Tingretten står i prinsippet fritt til å lytte til KOFA eller ikke. Men det som KOFA’s avgjørelse viser - uansett utfall i Tingretten - er at rådmannen i Skjervøy har hatt godt juridisk grunnlag for hennes behandling i denne saken.

Skjervøy har en seriøs og dyktig kvinnelig rådmann. Hun har mange ganger imponert meg med sine klare, sakssvarende framlegg og det at hun aldri har «tatt igjen med samme mynt». Hun har ikke fortjent den medfarten hun har fått i media og i kommunestyret, men har tatt kritikken med rak rygg. Og det er flere enn meg som har tenkt: «Dersom det er noen som skal gå i denne saken, er det vel rimeligere at kommunestyret vender blikket mot seg selv».

En viktig lærdom av denne saken bør være at den aldri skulle havnet i kommunestyret. Vi har til fulle fått vist for all verden hvor inkompetente vi er til å behandle denne type forhold. Slike saker hører til det administrative nivået, hos rådmannen, KOFA og rettsinstansene. En annen viktig lærdom denne saken fører med seg, er at kommunestyret bør kurses i følgende to temaer: 1. Hvor går grensen for å komme med injurier? Og 2. Hvor går grensen for å snakke seg inhabil?

Vi er nødt til å begynne å reparere sårene som er skapt her ute, og det påhviler oss alle et ansvar. Det er ikke bare på rådhuset man sliter når den politiske lufta blir så forpestet, men også naboskap og andre relasjoner lider. En annen side er at jeg tror mange ungdommer vil kvie seg for å gå inn i politikken hvis de må frykte for at deres intensjoner og arbeid kan bli til de grader angrepet og mistenkeliggjort.

Jeg har tidligere sitert forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson i kommunestyret. I et dikt som heter «Jeg kjører frem gjennom strålefryd», er han på tur til kirken en vakker sommerdag. Tankene hans går både til de nære ting, men også ut i verdenspolitikken. Og i et av versene kommer han inn på Napoleon, denne store politiske fører og militære strateg, som angrep i øst og vest og etterlot Europa som en slagmark:

«Den ei har kjærlighet i det små,

han kan ei mengdens, ei minnets få.

Den ei kan bygge sitt eget hus,

hva stort han bygger, går og i grus.

Med seier fra Moskva til Cartagena,

han dør dog ensom på St. Helena».

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse