Annonse
TRØBBEL I NORD: Jonas Gahr Støre sammen med Arbeiderpartiets ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, sist høst. Wilhelmsen er en sterk tilhenger av å bygge jernbane i Nord-Norge, og fikk støtte fra Støre under valgkampenFoto: Torgrim Rath Olsen/Nordlys

Den politiske luktesansen

Mange i nord kjenner nå på dyp skuffelse over Arbeiderpartiet.

Nord-Norgebanen har ikke bare vokst til et folkekrav. Den samler opp i seg all forbigåelse som mennesker i nord har kjent på over mange tiår. Og som sannsynligvis har blitt forsterket de siste sju årene med borgerlig regjering.

Når Stortingets flertall  tirsdag vendte tommelen ned for et prinsippvedtak om jernbanen, ser det ut til å være Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet som møter mest vrede i nord. De som kan politisk historie, vil forstå at det skyldes det helt spesielle båndet mellom Nord-Norge og Arbeiderpartiet.

Som Dagsavisens veteran Arne Strand har påpekt en rekke ganger de siste årene: Nord-Norge er selve fundamentet for Arbeiderpartiet, slik landet har kjent partiet det siste hundreåret. Partiets bastion har vært i nord, der velgerne har hatt større forventinger til Ap enn andre.

Det er en av flere grunner til at nordlendingene nå er forbannet.  Reform etter reform de siste årene, sentraliseringsgrep etter sentraliseringsgrep, og lokalt eierskap som forvitrer, har gjort at Nord-Norge sitter igjen med smuler mens stadig mer makt og penger samles i Oslo.

Når det på Stortinget dukket opp en historisk mulighet til å fatte et vedtak som peker i en annen retning, er det selvfølgelig smertefullt når det blir stemt ned og avfeid som populisme.

Det er først og fremst en hersketeknikk fra folk som ikke forstår den tunge symbolikken i det Stortinget sier nei til. Jernbane i nord er varig infrastruktur, noe som bygges for et tusenår, ikke for en generasjon. Jernbane er blodårer mellom land og regioner på hele det europeiske kontinentet. Nord i Skandinavia også på andre siden av grensen vår, i Finland og Sverige.

Skuffelsen over at Høyre sa nei til Nord-Norgebanen ser ikke ut til å være særlig stor. For Arbeiderpartiet er det annerledes fordi partiet i nord har vært oppfattet som en garantist for likeverd, ikke for et delt Norge. Og fordi partiet i valgkampen sist høst ga inntrykk av at partiet ville gjøre Nord-Norgebanen til en hovedsak.

Det ble sett på som et forsøk på å komme på offensiven igjen, fra et parti som sliter i nord. Velgerene har ikke kunnet skille Høyre fra Arbeiderpartiet. Andøya-saken og forsvarsforliket med de borgerlige partiene i forrige stortingsperiode er et av flere eksempler. Nordlendingene fikk følelsen av å bo i en del av landet som ikke skal forsvares. Også den saken handlet om å være en fullverdig del av landet.

Nå har Arbeiderpartiet igjen stilt seg sammen med Høyre i en sak som engasjerer bredt. Mange vil si at ut fra Ap’s instinkter som styringsparti, kan man selvfølgelig kunne forstå stemmegivningen i Stortinget.

Men saken kan også ses som et tegn på at et stadig mer Oslo-dominert Arbeiderparti har undervurdert sprengkraften Nord-Norgebanen har. Risikoen for feilvurderinger øker når man mister den politiske luktesansen. Det er dette som har ført til at tilliten i Finnmark har forsvunnet. Nå kan Arbeiderpartiet også være i ferd med å tape Troms og Tromsø, der jernbanekravet står usedvanlig sterkt. Det er all grunn til å  tro at Ap-ordføreren i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, i dag er en av de som er dypt skuffet over eget parti.

Det gamle Arbeiderpartiet ville antakelig fornemmet folkeviljen, vært med på prinsippet om banen, men kanskje vekslet det inn i alternative politiske konsesjoner eller virkemidler over tid. Nå skapes det inntrykk av et parti uten jording i den nordnorske folkesjela.

Så skal det - for ordens skyld - sies at det finnes motstand mot banen i noen små miljøer i Nord-Norge. Også i Arbeiderpartiet. Det handler som oftest om provinsielt nessekongeri, som nasjonsbyggere har pleid å heve seg over.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse