Annonse
Sametinget har vært meir opptatt av konfrontasjon enn konstruktive bidrag i reindriftspolitikken, skriver Oddmund Enoksen i sin kommentar til sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale. Foto: Ole Magnus Rapp og Sametinget

Presidentens krokodilletårer

For Keskitalo og Sametinget var det viktigere å hegne om interessene til de store reineierne enn å vise omsorg for de små.

Sametingspresident Aili Keskitalo brukte en stor del av sin nyttårstale til å beklage seg over Høyesterett og norske myndigheters behandling av Jovsset Ante Sara-saka om reintallsreduksjon. Høyesterett har ifølge presidenten avsagt en urettferdig dom. Og myndighetene har opptrådt uredelig.

Hvordan sametingspresidenten sjøl, hennes parti NSR og Sametinget har opptrådt i spørsmålet om reintallsreduksjon, ble det sagt lite og ingenting om i talen. Det er forståelig. For i motsetning til det bilde som er skapt i media, er det ikke slik at presidenten, NSR og Sametinget har gjort det de kunne for å ivareta interessene til Sara og andre reineiere med små reinflokker. Det er derfor reine krokodilletårer Keskitalo felte i sin nyttårstale.

I deler av Finnmark har det gjennom mange år vært for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Det har derfor vært nødvendig å redusere reintallet. Reindriftsloven har gitt den enkelte siida mulighet til sjøl å bestemme hvordan en gitt reduksjon skal fordeles mellom reineierne innenfor siidaen. Hvis eierne ikke blir enige, angir loven at det skal gjennomføres en forholdsmessig reduksjon for alle eierne.

I siidaen som Jovsset Ante Sara tilhører, ble man ikke enig. I samsvar med loven måtte det dermed gjennomføres en forholdsmessig reduksjon. Det aksepterte alle eierne i siidaen – med ett unntak. Unntaket var Jovsset. Han nekta å redusere sin reinflokk og gikk i stedet til sak mot staten. Ei sak han til slutt tapte i Høyesterett.

Utvalget som fremma forslag til gjeldende reindriftslov, hadde foreslått at de minste reineierne skulle skjermes ved behov for reintallsreduksjon. Skjerminga skulle skje ved at det ble satt et botnfradrag på 200 rein. Hadde dette forslaget blitt vedtatt, ville Jovsset ikke ha trengt å redusere sin reinflokk til 75 dyr. Han hadde bare måttet redusere til 200.

Men forslaget om slik skjerming ble ikke vedtatt. Ei hovedårsak til dette var at sametingspresident Keskitalo og Sametinget gikk imot forslaget. For Keskitalo og Sametinget var det viktigere å hegne om interessene til de store reineierne enn å vise omsorg for de små.

I april i 2018, etter at Høyesterett hadde gått Jovsset imot, fremma SV et representantforslag på Stortinget om å endre reindriftsloven slik at det ble innført en bunnfradrag på 200. Man skulle da tro at sametingspresidenten og Sametinget ville støtte dette forslaget, gitt den store oppmerksomheten saka til Jovsset hadde fått. Men den gang ei. Presidenten og Sametinget ville ikke støtte SVs forslag. Dermed ble det ingen lovendring.

På Sametingets siste plenumssamling i 2018 foreslo partiet Nordkalottfolket at Sametinget skulle støtte innføring av et botnfradrag på 250 dyr. Men forslaget ble nok en gang nedstemt. Av sametingspresidenten. Av NSR. Og av alle de øvrige partia med unntak av Nordkalottfolket og Fastboendes Liste.

Keskitalo og Sametingets begrunnelse for å ikke å støtte forslaga om innføring av et botnfradrag, er at de vil ha en revisjon av heile reindriftsloven, ikke bare endring av en paragraf. Dette framstår som et reint påskudd. For det er sjølsagt ikke noe til hinder for å endre den aktuelle paragrafen (§ 60). Eller som avisa Sagat skreiv på lederplass den 14. desember i fjor:

«Sjøl om Sametinget har et helt berettiget krav om en total revisjon av reindriftsloven, burde ikke dette være noe hinder for å innføre en slik bestemmelse allerede nå.»

Sametinget har vært meir opptatt av konfrontasjon enn konstruktive bidrag i reindriftspolitikken. Dette har også gitt seg fleire andre utslag enn å motarbeide forslag om innføring av botnfradrag i reindriftsloven.

Sametinget har nekta å oppnevne medlemmer til Reindriftsstyret. Sametinget har også gått til det spesielle skrittet å oppnevne sitt eget utvalg for revisjon av reindriftsloven. Og i Sametingets siste reindriftmelding gis det full støtte til konspirasjonsteorien om at sviktende beitegrunnlag i Finnmark bare er ei myte som reindriftsmyndighetene og forskere har lansert for å kunne redusere reintallet for å gi plass for hyttefelt, vindmølleparker og gruvedrift.

Det lover ikke godt for framtida om Sametinget skulle få større innflytelse i reindriftspolitikken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse