Annonse
Slik ser det ut i bunnen av Maursundtunnelen. Platene i taket er brannfarlige og utvikler giftig røyk. Oppstår det brann her nede må alle hjelpe seg selv. Brannvesenet vil ikke gå ned i anlegget. Foto: Ola Solvang

Prestbakmo på hosslestan

Har fylkesråd Ivar B. Prestbakmo fått kalde føtter fordi det er valgår? Senterpartiet er jo ellers ikke kjent for å smyge rundt på hosslestan når det gjelder infrastruktur til distriktene. Men nå er det plutselig helt tyst.

Oppgraderingen av tunnelen skal starte neste år. Likevel er det ikke klart hvilke sikkerhetsforbedringer, som for eksempel nødnett, som skal installeres.

Hvis det bryter ut brann i den undersjøiske Maursundtunnelen, kan ikke trafikanter som befinner seg inne i tunnelen regne med hjelp fra brannvesenet. Sikkerheten og utstyret i tunnelen er nemlig så dårlig at det utgjør en alvorlig risiko for brannmannskapene å ta seg inn.

Det er konklusjonen fra Nord-Troms brannvesen etter at det er gjennomført inspeksjoner av samtlige tunnelanlegg i regionen. Inspeksjonene viser mangler i alle tunnelene, og verst er det i Maursundtunnelen, den eneste fastlandsforbindelsen fra øyene i Skjervøy kommune.

Tunnelen er 2,1 kilometer lang, og ble ferdigstilt i 1991. På det tidspunktet var ikke kravene til brannsikkerhet slik de er i dag. Men i løpet av de snart tretti årene som er gått siden åpningen, burde det vært mulig å gjøre noe med den åpenbare sikkerhetsrisikoen tunnelen representerer.

Norge er et land med svært mange tunneler, også undersjøiske. Gjennom årene har vi hatt flere tunnelbranner, og ren flaks gjør at det ikke har gått liv i disse brannene. Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane har, sammen med Oslofjordtunnelen, vært åsted for flere branner som, tilfeldigvis og heldigvis, ikke har endt med katastrofe. En av de mest kjente er fra Gudvangatunnelen i 2015 da det tok fyr i en turistbuss med 32 personer om bord. Flere ble alvorlig skadet.

Risikotunnelene har blant annet det til felles at de er dype og bratte. Det innebærer fare for varmgang i bremseskivene hos tunge kjøretøy. Maursundtunnelen har en stigning på nesten ti prosent, mens kravet til tunneler i dag er maks tre prosent. Gjennom denne samferdselsåren fra Skjervøy kjører det hvert døgn 50 trailere, fullastet med sjømat.

Det er Troms fylkeskommune som eier Maursundtunnelen. Men fylkeskommunens fremste representant for samferdsel, fylkesråd Ivar B. Prestbakmo (Sp), vil ikke stille til intervju etter brannvesenets konklusjoner. Han viser i stedet til Statens vegvesen. Har Prestbakmo fått kalde føtter fordi det er valgår? Senterpartiet er jo ellers ikke kjent for å smyge rundt på hosslestene når det gjelder infrastruktur til distriktene. Men nå er det plutselig helt tyst.

Hos Statens vegvesen er det lite hjelp å få. Der får Nordlys opplyst at tunnelsikkerheten i Norge er basert på prinsippet om selvredning, altså at folk primært skal komme seg ut av tunnelen selv. Slik er det jo i og for seg ved brann generelt, men i dette tilfellet gjør det jo ikke saken bedre at tunnelen er polstret med et materiale som både er svært brennbart og uhyre giftig.

Oppgradering av Maursundtunnelen skal, etter planen, starte neste år. Likevel er det ikke klart hvilke sikkerhetsforbedringer, som for eksempel nødnett, som skal installeres. Det bør både vegvesenet og ikke minst fylkeskommunen bringe til torgs så snart som mulig. Det har de som er nødt til å bruke denne tunnelen krav på å få vite.

 

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse