Annonse
Det er forunderlig lite debatt om kostnadene for å bekjempe viruset er i samsvar med effekten. Hva er kost/nytteverdien? Hvor mange leveår får vi igjen for det vi betaler for å stenge ned landet totalt på ubestemt tid? Kan liv måles i penger? skriver Per Erik Kristensen. Foto: Nordlys / Andreas Høyer

Prising av koronaliv og andre liv

Skadevirkningene ved full nedstenging av samfunnet er nå langt større enn skadene koronaviruset isolert sett påfører oss, skriver Per Erik Kristensen.

Fredag kunne Folkehelseinstituttet(FHI) melde at totalt 16 eldre mennesker var døde av koronaviruset i landet vårt, den yngste 69 år og med en gjennomsnittsalder på 84 år. Nær alle hadde en eller flere tilleggslidelser. Til sammenligning døde 1400 eldre av sesonginfluensaen i 2017-18, og svineinfluensaen tok 32 liv under utbruddet i Norge i 2009. 

Regjeringens krisepakke utgjør i dag 315.000.000.000 kroner, med lovnader om mellom 10 til 20 milliarder mer til bedrifter og næringsliv hver måned nedstengingen av landet varer. De negative menneskelige omkostningene kommer i tillegg; 300.000 arbeidsledige, private konkurser, økt rusmisbruk, depresjoner, selvmord, barn som blir isolert i voldsutsatte hjem og en lang rekke personlige tragedier i kjølvannet som ingen statlig erstatning kan bøte på. 

Det er forunderlig lite debatt om kostnadene for å bekjempe viruset er i samsvar med effekten. Hva er kost/nytteverdien? Hvor mange leveår får vi igjen for det vi betaler for å stenge ned landet totalt på ubestemt tid? Kan liv måles i penger? 

Beslutningsforum for nye metoder vurderer hvilke medisiner vi skal kunne tilbys i landet vårt. Kostnadseffektiviteten avgjør om en medisin blir godkjent – effekt sett mot potensielle leveår – og grensen for de fleste medisiner har blitt satt under en million kroner årlig. I vurderingen spiller alder en rolle; leveåret til en pensjonist verdsettes lavere enn leveåret til en småbarnsmor.         

Statens vegvesen har verdsatt kostnadene ved ett tapt liv i trafikken til rundt 33 millioner kroner. Ett produktivt liv, som blir mindre verdt med alderen i regnestykket. Denne kostnaden ved dødsfall benyttes sammen med trafikkmengde i vurderingen av nytteeffekten av trafikksikkerhetstiltak, som for eksempel midtdeler. 

I tillegg til vurderingen av kostnader ved sparte leveår, har vi vurderingen av tiltak satt opp mot ulemper for befolkning og samfunn. Hvis fartsgrensene i Norge ble satt ned til 10 km/t så ville utvilsomt de fleste av rundt 100 årlige dødsfall i trafikken blitt unngått. Likeledes ville 6300 liv årlig blitt spart hvis tobakk ble forbudt. Men disse tiltakene blir aldri iverksatt - fordi de blir vurdert som både urimelige og uforholdsmessige.  

Den totale korona-kostnaden på 315 milliarder kroner og de negative menneskelige omkostningene en nedstenging medfører, er så langt særdeles lite kostnadseffektivt ut fra hvordan vi har vurdert prising av liv og leveår frem til nå. Satt opp mot regjeringens nye, ambisiøse mål om å utrydde viruset innenfor landet grenser – uten å se til hva Europa og våre naboland gjør – blir både resept, behandling og utgifter feil. Skadevirkningene ved full nedstenging av samfunnet er nå langt større enn skadene koronaviruset isolert sett påfører oss.

   

  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse