Annonse
Private aktører har alltid vært en nødvendig del av samfunnets beredskap, men den måten de nå skal brukes som en del av den stående beredskapen gjør situasjonen likevel noe annerledes. Bildet viser mekanikere fra Forsvaret som utfører teknisk vedlikehold på landmateriell. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret

Private løsninger – dilemmaer for Forsvarets langtidsplan

Bruken av private aktører reiser et mangfold av dilemmaer som vi kanskje ikke kan løse på akkurat samme måte som vi tidligere har gjort.

Forsvaret blir utsatt for press om å redusere kostnader, men bruk av private tjenester er ikke alltid begrunnet i effektivisering. Det handler også om tilpasning til en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

Sivilt-militært samarbeid er løftet frem som vesentlig i forsvarssjefens fagmilitære råd til den neste langtidsplanen for Forsvaret. Det er er også en annen måte å beskrive bruk av sivile tjenester for å gjennomføre Forsvarets oppgaver. Flere private aktører skal inn for å løse transportbehov, veldikehold og andre støttefunksjoner for Forsvaret. Private aktører har alltid vært en nødvendig del av samfunnets beredskap, men den måten de nå skal brukes som en del av den stående beredskapen gjør situasjonen likevel noe annerledes. Det er ikke rart at fagforeninger reagerer, og det er heller ikke rart at det problematiseres på hvilken måte private aktører kan være en del av Norges militærmakt.

Bruk av private aktører for å løse det som er Forsvarets oppdrag – å sikre landet og hindre maktutøvelse i Norge fra fremmede makter – vil kunne være en integrert del av måten Forsvaret løser sitt oppdrag. Det skjer ikke uten problemer. Rent folkerettslig er det et skille mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Det skillet eksisterer for å beskytte det sivile samfunnet, enkeltpersoner og forutsetningene for å kunne ha levedyktige samfunn, fra de verste konsekvensene av en militær konflikt. Bruken av et større mangfold av private aktører gjør at dette skillet viskes ut.

Dette reflekterer ikke bare Forsvarets behov for å utføre det som kan oppfattes som kjerneoppgavene og det spisse oppdraget. Det reflekterer også et annet og mer mangfoldig trusselbilde enn det vi har hatt tidligere. Som noen har sagt: Når vi ser den første fremmede soldaten på norsk territorium, har vi i realiteten vært i strid lenge. Det som har vært under angrep er samfunnsstrukturen, med hybride virkemidler som desinformasjon, hacking og cyberkrig. Mest sannsynlig er det heller ikke Forsvaret som angripes, men banker, helseinstitusjoner, kritisk infrastruktur og våre oppfatninger av samfunnets institusjoner gjennom spredning av desinformasjon.

Forsvaret er langt fra en totalleverandør for landets sikkerhet. For å kunne levere på det som er Forsvarets oppdrag er det også nødvendig at Forsvaret selv – og de som leverer tjenester til dem – er tett koblet på internasjonale nettverk med det beste som finnes av kunnskap og teknologi. Likevel kan avhengighet av sivile leverandører oppfattes som problematisk. Forsvarets løsning er strategiske beredskapsavtaler med selskaper som leverer tjenester. Det forplikter selskapene, og det skal også forplikte de ansatte. Men særlig innenfor komplekse teknologiområder er det kunnskapsaktører og faglige nettverk som ikke alltid har et lojalt forhold til det norske flagget.

Hvordan sikrer vi at monopol på bruk av makt fortsatt underlegges statlig styring og kontroll? Hvordan forhindre sammenblanding av interesser som kan påvirke utforming og bruk av Forsvaret? Hvordan sikre avgrensning av Forsvaret mot det sivile samfunnet? Hva med kontroll over sensitiv informasjon?

Det å levere sikkerhet i vår tid er ikke en enkel oppgave, hvor grensene mellom fred, krise og krig er mer utydelig. Det vet de som nå arbeider med Forsvarets innretning fremover. Bruken av private aktører reiser et mangfold av dilemmaer som vi kanskje ikke kan løse på akkurat samme måte som vi tidligere har gjort. Det er blant de diskusjonene som er verdt å ta på veien mot en ny langtidsplan for Forsvaret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse