Annonse
Vi har fått en ulik konkurransesituasjon i fiskeindustrien, der fiskernes privilegier nå også videreføres på landsiden. Det blir mindre fritt råstoff tilgjengelig og den tradisjonelle industrien taper i råstoffkampen, skriver adm. dir Geir Ove Ystmark og fagsjef Kristin Alnes i Sjømat Norge. Foto: Torgrim Rath Olsen

Privilegier for fiskere både på sjø og land?

Vi har fått en ulik konkurransesituasjon i fiskeindustrien, der fiskernes privilegier nå også videreføres på landsiden.

Sjømat Norge ønsker en stortingsmelding om fiskeripolitikken velkommen. Mye av dagens politikk er basert på myter og en foreldet oppfatning av hva som er realitetene i næringa. Vegringen fra politisk hold for å gå dypere inn i dagens virkelighet er en stor forsømmelse, som til sist rammer kysten og verdiskaping for en samlet villfisknæring.

Et flertall i næringskomiteen har bedt regjeringen om at den ikke benytter seg av dispensasjonsadgangen fra aktivitetskravet i deltakerloven inntil spørsmålet er avklart med Stortinget. Samtidig påpeker en samlet næringskomite at sjømatnæringen er en av Norges viktigste næringer, som sikrer verdiskapning og sysselsetting over hele landet.

Det er nettopp derfor Sjømat Norge lenge har etterlyst en bred politisk debatt om rammevilkårene for fiskeindustrien. I torskefiskeriene går en stadig større andel av fisken ubearbeidet ut av landet. I 2016 ble 44 % av kvantumet av torsk eksportert som sløyd og hodekappet. Når bearbeidingsgraden går ned, reduseres også den nasjonale verdiskapingen av fisken. En utvikling der den norske industrien opplever at en stadig større andel av den norske kvoten ikke gjøres tilgjengelig for norsk fiskeindustri bidrar ikke i rett retning.

Stortinget gir i dag fiskerne en eksklusiv rett til å høste av fellesskapets ressurser, gjennom retten til å eie kvoter, retten til å fiske disse og til sist retten til å fastsette hvordan fisken skal kunne omsettes og til hvilken pris. I tillegg har det meste av norsk fiskeripolitikk de siste tiårene vært fokusert på hvordan driftsgrunnlaget til flåten kan forbedres. Vi har som følge av dette fått en flåte som er godt tilpasset driftsgrunnlaget og som har god lønnsomhet.

Men de strukturelle endringene på fartøysiden med større rederier og konsentrasjon av rettigheter har også åpnet for at rederiene strekker sine privilegier lenger ut i verdikjeden. Mens de eksklusive rettighetene tidligere stoppet på kaikanten, ser vi nå en utvikling der kvoteeierne utnytter sine fortrinn som råstoffeiere til å gå direkte ut i markedet med egen fisk. En stadig større andel av norske fiskeressurser blir ikke tilbudt norsk fiskeindustri, men eksporteres ubearbeidet av kvoteeierne.

Havfiskeflåten har etablert egne salgsselskaper og eksportører egen fisk. Til en viss grad kan det samme sies å skje innenfor kystfisket. Stadig flere kystrederier etablerer virksomhet på land, der fisken omsettes ubearbeidet ut av landet.

I tillegg til det oppsiktsvekkende i at Stortinget har bedt om en avklaring av en lov som er vedtatt av Stortinget selv, er det beklagelig at det slås politisk mynt på en sak som handler om like konkurransevilkår og råstofftilgang for fiskeindustrien. Vi har fått en ulik konkurransesituasjon i fiskeindustrien, der fiskernes privilegier nå også videreføres på landsiden. Det blir mindre fritt råstoff tilgjengelig og den tradisjonelle industrien taper i råstoffkampen. Dispensasjonen som er gitt fra aktivitetskravet i deltakerloven vil bidra til å jevne ut disse åpenbare konkurranseforskjellene.

Vi tør minne om at formålet med Deltakerloven slik det er nedfelt i § 1; i tillegg til at loven skal sørge for at fiskeflåtens fangstkapasitet er tilpasset ressursgrunnlaget, skal loven; “Øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode”. Det er ingenting i dispensasjonen som nylig ble gitt til en fiskeindustribedrift i Vesterålen som rokker ved at fisken tilhører fellesskapet i Norge og at verdiskapingen fra fisken skal komme kystsamfunnene til gode.

Sjømat Norge mener det er positivt at det kommer en egen Stortingsmelding. Vi tror diskusjonen rundt dispensasjonen fra aktivitetskravet har lagt grunnlaget for en bredere debatt. En debatt som viser at også næringskomiteens flertall må forholde seg til at det er andre legitime interesser enn fiskebåtrederne og at det er viktig å få på plass en politikk som faktisk fører til mer bearbeiding og verdiskaping.

Men: Vi trenger ikke en ny Stortingsmelding der det nok en gang lates som man er opptatt av rammebetingelsene for å drive industri, for bedriftenes mulighet til jevn og forutsigbar råstofftilgang, men hvor man ikke er villig til å se på hvordan fiskernes eksklusive rettigheter er i ferd med å årelate den tradisjonelle og verdiskapende industrien langs kysten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse