Annonse
Helga Pedersen har brakt inn rypejakt, multebær og fiske i Finnmark som et tema i diskusjonen om sammenslåing av de to nordligste fylkene. Foto: Finnmarkseiendommen.

Fiendebilder på løpende bånd

Sammenlikningen av abortloven og finnmarksloven, er et nytt nullpunkt i en debatt som preges av uvanlig sterk metaforbruk.

I en artikkel i Klassekampen sammenlikner Helga Pedersen en justering av finnmarkseiendommen med forsøkene på endringene i abortloven denne høsten. Det virker dessuten som om Pedersen på alvor frykter en slags kolonialisering av Finnmark. Redselen synes å være at makteliten i Tromsø står klare med vogntog for å frakte laks, ryper og multebær til middagsbordene i Ishavsbyen.

Her skal man vokte sine ord, for ikke å få tastaturkrigerne på nakken. Men å bringe abortloven inn i samme åndedrag som forvaltningen av utmark i Finnmark, virker som en vågal øvelse fra den nye læreren i historie og samfunnsfag ved Tana videregående skole. Vi får håpe det ikke er en del av undervisningen. Men det føyer seg inn i rekken av normativ kildebruk og sterke metaforer fra aksjonistene den tidligere statsråden har stilt seg bak.

Et gjennomgående trekk ved debatten har vært trivialiseringen av 2.verdenskrig. Ledende personer i Finnmark har konstatert at sammenslåingen er en gjentakelse av nazistenes okkupasjon. Nå er det kanskje norske kvinners abortkamp som står for tur i den lange køen av tung symbolbruk.

Hva synes partileder Jonas Gahr Støre om dette? Støre har selv åpnet Pandoras eske i Finnmark, som førte til at situasjonen i hans eget parti kom ut av kontroll. Og nå får han til fulle erfare hva som kommer ut i andre enden.

Finnmarkseiendommen (FeFo) ble opprettet i 2005 og betyr at den tidligere statsgrunnen i Finnmark forvaltes lokalt, i et samarbeid mellom Finnmark fylke og Sametinget. Når Troms og Finnmark slås sammen, må det skje en tilpasning av Finnmarkseiendommen. De fleste ser på dette som en praktisk og teknisk formalitet.

I dag utnevner fylkestinget i Finnmark tre medlemmer til styret. Alle tre skal være bosatte i Finnmark. Dette kravet forsvinner ikke når det nye fylkeskartet tegnes. Faren for at dagens Troms skal “kuppe” styresammensetningen i Finnmarkseiendommen, er med andre ord ikke tilstede.

Sametinget har et pragmatisk forhold til dette, og har ingen interesse av å hausse dette opp til et nytt overgrep. Pedersens logikk blir tvert imot kjølig mottatt i Sametinget. Fordi det hun foreslår også vil ha store implikasjoner for Sametinget.

Sametinget er nemlig ikke et organ for samer i Finnmark, men et nasjonalt organ for samer over hele landet. I dag oppnevner også Sametinget tre medlemmer til Finnmarkseiendommen. Også samer utenfor Finnmark deltar i disse valgene.

Dersom man skulle følge Pedersens argumentasjon, burde de ikke få anledning til det. Om hun vinner fram med sitt syn, betyr det at sametingsrepresentanter bosatt i andre deler av landet ikke lenger får delta i valget av styremedlemmer til FeFo.

Fra samisk hold frykter man at Pedersen nå leder an i en debatt som kan komme til å virvle opp anti-samiske holdninger. Alle i nord vet nøyaktig hva som skjer når det spilles på strenger som er forveksling lik det man hører fra EDL (Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd).

Innflytelsen man i Finnmark Arbeiderparti har tatt som en selvfølge i årtier, er truet når sammenslåingen med Troms trer i kraft om litt over ett år. I lys av dette, hvordan skal vi tolke skremmebildene som manes frem av det gamle maktapparatet? Kanskje handler det om å erstatte Finnmark fylkeskommune med Finnmarkseiendommen som en ny arena for å utøve tilnærmet eneveldig makt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse