BÅRSETBÅTEN: "Min erfaring med Bjørnar Olsen, universitetet og museet dreier seg om en svært besværlig båt - norsk eller samisk?" skriver Walter M. Pedersen-Leijon. Tegninga er fra hans hovedfagsopgave fra 2002 om Bårsetbåten. Illustrasjon: Walter M. Pedersen-Leijon

Professor Bjørnar Olsen og «Lille Marius»

Nye synspunkter framført av yngre opponenter vil føre til at det samiske  paradigmet krakelerer – sakte men sikkert. Et paradigmeskifte vil presse seg fram.

Geolog / Lektor Vegar Einvik – Heitmann har uforsiktig trått innenfor « sirklene» til arkeologer og historikere ved UiT, hvor han må ha kastet et brannfakkel. Å kritisere eliten krever at du står støtt.  Svaret fra prof. Bjørnar Olsen belærer Heitmenn hvordan arkeologi og historiefaget fungerer. Olsen viser til omfattende vitenskapsteori og filosofi som skal rettleie den villfarende unge mann. Professorens    beskjed er klar: « Lille Marius , du mestrer ikke din latin».

 Når Olsen viser til filosofen Karl Popper bør  han være sikker i sin framstilling. Er han ikke det er det fare for at  resonnementet faller som et korthus. Olsen og de rådende historikere ved UiT bør heller konsentrere seg om vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn. Nye synspunkter framført av yngre opponenter vil føre til at det samiske  paradigmet krakelerer – sakte men sikkert. Et paradigmeskifte vil presse seg fram. Min erfaring med Bjørnar Olsen og UiT/ TM dreier seg om en svært besværlig båt – norsk eller samisk?

Bjørnar Olsen  og det samiske paradigmet. Gjennom bokverkene Samenes historie og Håløygriket, Nordlands Historie er han assosiert til paradigmet. Forordet til Håløygriket viser at forfatterne var Eirin Holberg og Merete Røskaft. Faglig ansvarlige var professorene Bjørg Evjen, senter for samiske studier og professor Bjørnar Olsen, institutt for arkeologi, begge ved UiT. Det er oppsiktsvekkende at UiN henter «samisk ekspertise» fra Tromsø for å skrive håløygenes historie. Boken omtaler nordlenninger/ håløyger som okkupanter/ kolonister i Sameland. Liketil funnet av Bårsetbåten settes inn i en samisk kontekst.

Les svaret fra Bjørnar Olsen: Nordlands historie, båtdetaljer og den etniske mare

Bårsetbåten fra Nord – Troms. I 2002 forsvarte jeg min hovedfagsavhandling Bårsetbåten. En revurdeing av rekonstruksjonen fra 1937, i arkeologi ved UiT. I boken Håløygriket viser utgiverne til Bårsetbåten med bilde av modellen fra 1937. På samme side vises en datategning av båten som jeg skal ha rekonstruert. Jeg kjenner ikke igjen den manipulerte tegningen . Hvem har laget den? Riktignok lyder teksten: «Ein nyare rekonstruksjon av Bårsetbåten enn den som er vist her, konkluderer med at han har hatt sju rom og altså sju årepar, rettare stemnar og ein meir avrunda kjøl forsterka med ein kraftig stråkjøl. ( Walter Meyer Pedersen – Leijon)».Verre blir det når boka utelater å nevne at dendrokronolog Andreas Kirshhefer sto for dateringen. Hans konklusjon er at furutrærne har vokst i Salter datert til ca. 890 e.Kr. Passet båtens byggestedet ikke inn i den samiske konteksten? Å tegne om for så å framstille det som mitt produkt holder ikke. Bokens  framstilling i denne sammenheng er for meg helt uakseptabel. Som faglig ansvarlig bør  Bjørnar Olsen  komme med en forklaring.

Håvard Dahl Bratreins HØVDING. JARL KONGE( 2018).  Boken ble for kort tid siden lansert ved TM. Han bruker ikke de belastende ordene okkupanter og kolonister og skiller seg i så henseende fra  Håløygriket. Bratrein omtaler Bårsetbåten slik: « Fra Nord – Norgefinnes det bevartdeler av to større båter. Den eine er fra Bårdset i Karlsøy, dendrokronologisk datert til perioden 850 – 895. ( Rapport 26.11.2000 fra A. Kirshhefer, arkiv Tromsø Museum)». Som en del av min avhandling ble Kirshhefer leid inn for utføre dateringen. At TM til de grader frikobler dateringen fra min avhandling krever en forklaring fra Museets ledelse. Jeg vil minne Bratrein om at jeg for noen år siden skrev en omfattende artikkel om Bårsetbåten i Årbok for Karlsøy. Min e rekonstuksjonstegninger og Kirshhefers dateringen var med i artikkelen. Av den grunn finner jeg det oppsiktsvekkende at han som en markant Karlsøyværing ikke kjenner til mine rekonstruksjonstegninger.

Filmen Samenes tid. I denne  samiske filmen som til stor del er laget i samarbeid med Tromsø Museum frikobles Bårsetbåten fra alt som har med norrøn båtbygging å gjøre. Båter fra hele Nord – Skandinavia  som viser tegn til å være sydd er bygget av samer. Det stemmer ikke. Mange av de båter som vi finner rester av i Hålogaland er klinket med sydd ripbordet og samsvarer med norrøn byggetradisjon. Vender vi blikket til de danske båtfunn fra dagens Nord – Tyskland finner vi også en båt med sydd ripbord. Båten som var av furu ( som ikke vokste i Danmark den gang) hadde i tillegg en kraftig stråkjøl. Danskenes konklusjon: Båten og dens krigere kom fra Gotland/ Øland og var ikke samisk. Båten ble funnet kloss inntil Nydamskipet i det som den gang var en offerplass, datert til ca. 300 e.Kr. Min norske versjon av Bårsetbåten passet ikke inn i filmen om Stor – Sapmi. Syteknikken i finske og samiske båter er det forsket på. Itkonen viste hva han skrev om. ( T. Itkonen: Suomen kansanomaiset veneet. Suomen Museo 1926. og Kolttalappalaiset veneet. Suomen Museo 1939).

Hillesøykrigeren. Prosjektleder Anja Roth Niemi, for Hillesøykrigeren begravd i en samisk båt, skriver i sin rapport: « Sydde båter blir gjerne oppfattet som å ha rot i gammel kystkultur».Hun må dokumentere hvilke båter som er grunnlag for din påstand. De kopiene jeg har av båten fra Hillesøy er ikke målsatt, men viser tydelig at den er av norrøn type – ikke ulik Bårsetbåten. Norrøn byggeskikk følger visse parametere. Jeg vil minne om at når vrakene fra Bjørvika i Oslo  analyseres, så er det arkeologer med spesialkompetanse på båter som utføre arbeidet. Slik er regelverket. Trolig er det arkeolog Jørn Henriksen som har definert båten som samisk. Så vidt meg bekjent har han ikke den spesialkompetanse som kreves. Dette bør Niemi forklare. At min avhandling utsettes for omforming av tegningene, og total utelatelse av min tekst vil jeg karakterisere som bevisst manipulering.

Haugvikbåten fra Helgeland ble utgravd  i 2007 av NTNU. Båtbordenes konstruksjonsdetaljer samsvarer med Halsnøybåten fra Hordaland, som i dag er rekonstruert, og krigskanoen fra Als i Danmark. Båtbordene dateres til bronsealderen, 900 år f.Kr. De er et nøkkelfunn i Nordisk sammenheng og viser at norlendingene/ håløygene kan føre sin historie 3000år tilbake i tid. Bokens formuleringer samsvarer ikke med funnet, som « kolonister i et landnåm her nord» og « i samisk land fram til vikingtid – år tusen e.Kr.»

Bjørnar Olsen og historikerne ved UiT bør merke seg det professor Tormod Titlestad ved UiS sier:«Historiografi er historien om historieforskningens utvikling og historikernes vekslende synspunkter på den historiske utvikling. Ved historiografiske studier forstår man at historiefortellinger ikke alene handler om utvalg av kilder og om kildenes ekthet, men spesielt om de synsvinklene historikerne bruker om den: Metode og teorier for historieforskning. Samme kilde kan gi ulike konklusjoner. Derfor er det en forutsetning å kjenne historikernes innfallsvinkel til materialet sitt, så vel av faglige som politiske årsaker. Ofte vil spesielle politiske ideer bli tildekket av tilsynelatende faglige årsaker».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse