Annonse
EDL-nestleder Karl-Wilhelm Sirkka svarer på denne kronikken fra Jens Ivar Nergård.

Professor med eventyrfortelling om EDL

Hans spekulasjoner om EDL faller inn i det som synes å være et samordnet kommunikasjonsmønster til en panisk krets av «urfolk og ILO-169»-papegøyer; forkynnere av evangeliet om sameland.

Professor emeritus Jens Ivar Nergård, UiT, bruker stor plass i sitt leserinnlegg 21. juni på Nord Norsk Debatt til sin fortelling om EDL, - en fortelling bygget på følelser og instinkter, ikke på fakta.  I denne omgang lar jeg Nergårds konspirasjoner om EDL ligge. Jeg anbefaler de som vil vite hva EDL står for, om å orientere seg på www.edl.no.

Nergård hisser seg opp under overskriften «Smålighetens predikanter». Hans spekulasjoner om EDL faller inn i det som synes å være et samordnet kommunikasjonsmønster til en panisk krets av «urfolk og ILO-169»-papegøyer; forkynnere av evangeliet om sameland.  Et land som norske inntrengere og okkupanter, koloniserte, men som når tiden er inne, vil gjenoppstå som nasjonen Sápmi.

Alle muligheter som åpner seg, blir nu brukt i forsøk på å legge lokk på en debatt om regjeringens forslag til lovfestet konsultasjonsplikt også for kommuner og fylker. Det finnes ingen bestemmelser i ILO-169 som forplikter Norge å lovfeste en konsultasjonsordning og heller ikke å etablere konsultasjonsplikt for kommuner og fylker. Professor emeritus Nergård bør forklare vi som er bosatt nordenfjells hvorfor det er behov for en slik lovfestet konsultasjonsplikt.

Nergård skriver at EDL baserer seg på en «vaklende tese» om ILO-konvensjon 169. Det gjør vi ikke. Den autoritative teksten i ILO-konvensjonen: «Convention No. 169 concerning indigenous and tribal peoples in independent countries» er på engelsk (og på fransk). Formuleringen «Indigenous and tribal peoples» (innfødte stammefolk) ble i den poltisk motiverte norske oversettelse i 1989 til «urfolk og stammefolk». Begrepet innfødte ble altså oversatt til urfolk samtidig som det ble tatt for gitt at samene i Norge er et «urfolk», dvs er berettiget il å bli beskyttet av innholdet i konvensjonen. Siden også nordmenn, finskættede og kvener bodde i landet før grensedragningene i 1751 og 1826, er vel også de for urfolk å regne, Nergård? 

Ettersom Nergård har lukket seg omkring standpunktet om samer som urfolk er det neppe mulig å nå frem til ham med andre meninger. Jeg prøver likevel:

Professor emeritus, UiO, Ole Jørgen Benedictow avsluttet sin replikk i VG om debatten om urfolk slik: « .. det er tatt inn i ILO-konvensjonen at samene er urfolk i Norge, det er politisk korrekt og smart, men det er faglig uriktig».

Språkviter Sylfest Lomheim, professor i norsk og oversettelse, besvarte slik spørsmålet om hans syn på den offisielle norske oversettelsen av ILO-169 til «urfolk og stammefolk»: «Omsetjinga er svært tvilsam».

Professor dr. juris Carl August Fleischer, formulerte seg slik om ILO-konvensjon 169 da han var rådgiver i UD i folkerettsspørsmål:” Uheldige ”juristkulturer” i Norge – tendenser til å påstå folkerettslige bindinger for Norge og det norske demokrati, uten forsvarlig grunnlag for slike påstander.”

EDL satser på å «fortegne de politiske realitetene i samepolitikken», hevder Nergård. Absolutt ikke. Vi er strengt refererende om er-situasjonen, og tillater oss å reise kritiske spørsmål ved visse sider av myndighetenes samepolitikk, ikke minst med boken «Den samiske medborgeren» som kilde. Den er skrevet av forskere ved UiB og UiO. Boken er full av kunnskap om politiske samfunnsforhold i nord innhentet ved systematiske undersøkelser og observasjoner. Dette sitatet fra boken klargjør: «Med utgangspunkt i våre funn så langt er det imidlertid lite som underbygger bildet av samene som marginaliserte samfunnsborgere. Med hensyn til identitet, tillit og medborgerverdier er det lite som peker i retning av at samenes posisjon ligner på den posisjonen mange andre urfolk er i” (side 129).

Etter 2013 er oppgaveporteføljen og Sametingets virksomhet blitt stadig bredere som følge av etniskrelatert lovgivning og politikkutvikling, og avstamningsbaserte politiske tiltak.

Samerådet er sentral premissgiver for denne politikkutviklingen i Norge hvor Norske Samers Riksforbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund er toneangivende medlemsorganisasjoner.

Hvert fjerde år gjør Samerådet gjennom deklarasjoner kjent hvilke visjoner, strategier og mål som medlemsorgansasjonene i Norge, Sverige og Finland må legge til grunn for myndighets-påvirkning av samepolitikken i de tre landene. Den hittil siste deklarasjonen, Troante deklarasjonen 2017.

Deklarasjonen burde være obligatorisk pensum for alle kandidatene til kommunestyrer og fylkesting i den norske delen av «det samiske bosettingsområdet Sápmi» som ifølge værkartet på Oddasat og regjeringen, strekker seg fra Hedmark til russegrensen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse