Annonse
Det er helt riktig at Norge verken har kriget mot sitt urfolk, importert slaver for å bygge opp plantasjeindustri eller i dag har et triggerhappy politi med liten respekt for fargede mennesker. Men også Norge har bedrevet en hård assimileringspolitikk overfor sitt urfolk og sine nasjonale minoriteter, og landets myndigheter tillater den dag i dag store og uforholdsmessige inngrep i tradisjonelle samiske landområder til fordel for norsk og utenlandsk industri, skriver UiT-professor Øyvind Ravna. (Foto: UiT Noges arktiske universitet)

Strukturell rasisme, Nordlys?

Samlet bidrar dette, bevisst eller ubevisst, til en redaksjonell linje som støter bort unge samiske politikere og samfunnsdebattanter like effektivt som en plakat hvor det står Samer, nei takk.

Den siste måneden har det vært betydelig fokus på etnisk diskriminering og rasisme etter flere politidrap på afroamerikanere i USA. De fleste er enige om at USA har et alvorlig problem med iboende etniskbetinget-forskjellsbehandling. Slik diskriminering finner ikke bare sted i landets politikorps, men også i offentlige forvaltning, i presse, på skoler, på universiteter og i næringsliv. Dette rammer ikke bare fargede mennesker, men også landets urfolk.

Denne forskjellsbehandlingen er grunnet i institusjoner og strukturer etablert tilbake i tiden med slaveri og krigene mot urfolkene. Den virker utestengende og diskriminerende på individer på grunn av deres etniske tilhørighet, og innebærer at fargede kommer dårligere ut enn hvite, selv om diskrimineringen nødvendigvis ikke er tilsiktet. Den kan derfor med rette betegnes som institusjonell eller strukturell rasisme.

Nordlys' politiske redaktør har passet på å minne oss om at Norge ikke er USA. Det er helt riktig at Norge verken har kriget mot sitt urfolk, importert slaver for å bygge opp plantasjeindustri eller i dag har et triggerhappy politi med liten respekt for fargede mennesker. Men også Norge har bedrevet en hård assimileringspolitikk overfor sitt urfolk og sine nasjonale minoriteter, og landets myndigheter tillater den dag i dag store og uforholdsmessige inngrep i tradisjonelle samiske landområder til fordel for norsk og utenlandsk industri.

Fornorskningen er historie i Norge, vil mange si. Likeledes mener mange at annen diskriminering foregår i liten grad i dag, og i den grad det skjer, utøves det av enkeltindivider, og ikke utfra strukturer i samfunnet eller en villet politikk.

Diskriminering foregår i forskjellige former, kanskje til og med uten at de som det utøver forskjellsbehandlingen er klar over det eller tenker at de diskriminerer. Slik usynlig diskriminering kan skje som følge av lover, regelverk eller praksiser i private eller offentlige institusjoner.

Deler av denne diskrimineringa er forankret i tradisjoner tilbake fra tiden da fornorskning var offisiell statlig politikk. For hvordan kan man ellers forklare at samer og andre bygdefolk i Finnmark og indre deler av Troms og Nordland, knapt nok får delta i forvaltningen av sine egne utmarksområder, mens økt lokal forvaltning av offentlig eid grunn i Sør-Norge framholdes som et rettslig og politisk mål? Eller at det 30 år etter at språkkapitlet ble tatt inn i sameloven, fortsatt mange steder er vanskelig å få til velfungerende samiskundervisning? Det er heller ikke uvanlig at samiske naturbrukere, laksefiskere og reindriftsutøvere nærmest omtales som miljøkriminelle, mens norske bønder, sportsfiskere og jegere løftes frem som gode naturforvaltere.

Nordnorsk presse bedriver ikke diskriminering. Avisa Nordlys er selvfølgelig i sin fulle rett når den på lederplass kritiser samerådet for å mene at det er problematisk at sameklisjeer nyttes av matvaregiganter, eller samepolitikere som mener det må tas hensyn til naturmiljø og reindrift om Nord-Norgesbanen skal bygges. Likeledes har avisa rett til å mene at forskere som formidler kunnskap om Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene, utgjør et advokatkontor for identitetspolitikk i Nord-Norge, god plassert på ute venstresida. Avisa har også lov til å mene at disse forskerne i liten grad markert seg med relevant forskning eller vitenskapelige synspunkter på rettsutviklingen eller rettshistorien i nord.

Nordlys' politiske redaktør er selvfølgelig også i sin fulle rett til å drøfte diskriminering og rasisme i så vel USA som Norge, uten å nevne i en bisetning at en nordmann i nylig er dømt i to rettsinstanser for samehets og hatefulle ytringer mot samer, og en annen er politianmeldt for å ha slått til en ungdom – fordi han er same.

At slik presseetikk og retorikk danner grunnlag for kronikker og leserinnlegg hvor samiske akademikere karakteriseres som ledere av en venstreradikal identitetsbevegelse eller endatil et identitetspolitiske presteskap, er også en del av ytringsfriheten vi må leve med. Likeledes at man til stadighet kan lese at tiden er inne for å vurdere om reindrifta bør avvikles i Nordland og Troms. Det er også helt innenfor rammene at samiske forskere avbrytes i faglige meningsutvekslinger med anklager om å ha fremsatt eklatante beskyldning av helt usedvanlig grov karakter eller å være politiske agitatorer fremfor forskere. Nordlys kvier seg heller ikke for å la denne typen nokså ubehøvlede ytrere nytte samiske etternavn med utropstegn bak [!], omtrent på samme måte som en del av oss minnes at våre slektsnavn ble brukt som mobbende utnavn i barndommen. Selvfølgelig er det også helt på sin plass å nytte avisas forside for å opplyse om at slike folk ønsker seg inn i Pressens faglige utvalg.

Denne typen leder- og kommentarartikler – med påfølgende leserinnlegg – senker imidlertid terskelen for hva det er legitimt å uttrykke om samer, reindrift, naturvern og annet som forbindes med samisk kultur – både i avisas kommentarfelt og i nye leserinnlegg avlet frem av det redaksjonen frembringer og publiserer. Enkeltvis er det aller meste av det som publiseres innenfor ytringsfrihetens rammer – også i kommentarfeltene – selv om det til det kjedsommelige blir gjentatt at samene ikke er urfolk, at reindriften utgjør et unødvendig statlig pengesluk, at sjøsamer ikke finnes og at FNs rasediskrimineringskonvensjon blir brutt av Norge, ikke fordi samer diskrimineres, men fordi gode, etniske nordmenn utsettes for dette ondet. Det er også innenfor rammene at det er «fritt fram» for en liten gruppe, som best kan benevnes som samehetsere, å bruke kommentarfeltene i Nordlys til å angripe og skjelle ut formidlere og debattanter med samiske navn eller tilhørighet – ikke for det disse formidlerne har skrevet – men fordi de er samer eller har tilhørighet i samiske miljøer. Senest opplevde jeg dette da jeg kommenterte at det er riktig at fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo står inne for sitt valgløfte.

Samlet bidrar dette, bevisst eller ubevisst, til en redaksjonell linje som støter bort unge samiske politikere og samfunnsdebattanter like effektivt som en plakat hvor det står Samer, nei takk. Linjen støter også bort forskere som vil formidle kunnskap om samiske samfunnsforhold, reindrift, rettsspørsmål eller identitet, eller de som forventer en viss respekt overfor andre kulturer og folkegrupper. Når usynlige strukturer som dette virker utestengende og diskriminerende på individer på grunn av deres etniske bakgrunn, betegnes denne formen for diskriminering ifølge Store norske leksikon som strukturell rasisme.

Min hensikt med dette leserbrevet er ikke å kritisere Nordlys’ gode redaksjon, men å mane til en viss redaksjonell ettertanke – slik at Nordnorsk debatt i fremtiden kan være en arena for faglig og samfunnsaktuell meningsutveksling, uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse