Annonse
Det er litt underlig at professor Øyvind Ravna er så redd for hva FeFo måtte mene om konklusjonene til Finnmarkskommisjonen. Det er vel ikke uten grunn av Utmarksdomstolen er opprettet, og at saker fra Utmarksdomstolen kan ankes til Høyesterett? Det er nettopp for å sikre mot eventuelle feil, skriver FeFo-sjef Jan Olli. Foto: UiT

Professor Øyvind Ravna - forsker eller politisk agitator?

​​​​​​​Det er forunderlig at FeFo må argumentere mot en jussprofessor for at vi skal gjøre vår lovpålagte jobb.

Dersom FeFo skulle følge Ravnas ønske her ville det være i direkte motstrid til gjeldende nasjonal rett.

Professor Øyvind Ravna ved UiT – Norges Arktiske Universitet kommer på nytt med råd til FeFo i en kronikk den 9. januar 2020. Rådene er de samme som han kom med den 26. desember 2019. Jeg er takknemlig for alle råd. Det er imidlertid ikke alle råd som er gode, selv de er aldri så velmente.

Det virker som Ravna ikke har forstått at FeFo har som lovpålagt oppgave å ta stilling til Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Det betyr at vi må gjøre en grundig vurdering av hver konklusjon, ellers gjør vi ikke jobben vår. I det arbeidet må vi, slik loven beskriver, legge gjeldende nasjonal rett til grunn. Dette er å ta Finnmarksloven på alvor, og det er på ingen måte en mistillit til kommisjonen. Jeg er enig med Ravna i at de har opparbeidet seg betydelig kompetanse.

FeFo har en begrenset rolle i kommisjonens arbeid utover å bidra med opplysninger som vi har i våre arkiver. Samtidig bidrar vi selvsagt der kommisjonen stiller oss konkrete spørsmål. Kommisjonen har ikke lagt opp sitt arbeid slik at FeFo har kunnet komme med løpende kontradiksjon i hver enkelt sak uten å foreta en parallellutredning for egen regning. Det er forståelig og ressursmessig hensiktsmessig at kommisjonen har valgt en slik fremgangsmåte, men konsekvensen blir uansett at FeFo først kan gjøre vår lovpålagte vurdering når kommisjonen har avlevert sine rapporter.  Det er da vår hovedoppgave i kartleggingsarbeidet starter.

FeFos utgangspunkt har alltid vært at de som har bruks- og eierrettigheter på dagens FeFo-grunn får disse anerkjent. Men som forvalter på vegne av finnmarkingene, har vi en plikt til å påse at det er tilstrekkelig dokumentasjon for rettighetene. Dersom dokumentasjonen finnes, godtar FeFo rettighetene uten videre. Dette har vi også gjort ved å akseptere at lokalbefolkningen har kollektive rettigheter til ressursene Finnmark, og at lokalbefolkningen har en særskilt beskyttelse mot å bli fortrengt. Dersom vi mener at dokumentasjonen er mangelfull eller der det er en usikkerhet rundt det juridiske grunnlaget, ønsker vi at domstolene skal avgjøre. FeFo har aldri forsøkt seg på eiendomstilegnelse. Da ville vi i så fall ha opptrådt i strid med det vi selv mener er juridisk riktig. Det har vi aldri gjort! Det er også feil at FeFo konsekvent har nektet for at folk i Finnmark kan ha rettigheter utover det som er nedfelt i loven. FeFo har heller aldri i disse sakene lagt vekt på organisasjonens interesser som f.eks. egne økonomiske interesser selv om det jevnlig gjentas.  Siden Ravna setter fram slike påstander, ber jeg han belegger påstandene med dokumentasjon. Det er det som skiller vitenskapelig argumentasjon fra politisk agitasjon.

Nok engang reduserer Ravna finnmarkinger til å være allmennheten i Finnmark. Det er en grov nedvurdering av finnmarkingenes rettigheter til naturen. Vi ser det imidlertid som vår oppgave å sikre at også fellesskapet på Finnmarkseiendommen sin stemme skal komme fram.

Ravna viser til rapporten fra FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter fra 2016 om å begrense vekten av statens disposisjoner. Som Ravna er meget godt kjent med har Høyesterett i to dommer, Stjernøysaken og Nessebysaken, og Utmarksdomstolen i Gulgofjordsaken, lagt til grunn at statens disposisjoner er en sentral del av vurderingen av rettstilstanden. Dersom FeFo skulle følge Ravnas ønske her ville det være i direkte motstrid til gjeldende nasjonal rett.

Det er litt underlig at Ravna er så redd for hva FeFo måtte mene om konklusjonene til Finnmarkskommisjonen. Det er vel ikke uten grunn av Utmarksdomstolen er opprettet, og at saker fra Utmarksdomstolen kan ankes til Høyesterett? Det er nettopp for å sikre mot eventuelle feil.

Vårt ønske er nettopp at saker der det er usikkerhet avgjøres i domstolene. Det tror vi bidrar til å skape ro, slik Finnmarkslovens forarbeider fremhever som et viktig formål med kartleggingsarbeidet. Så får jeg nok en gang påpeke at FeFo så vidt har begynt å se på den nesten 700 sider lange Karasjokrapporten, og følgelig ikke har kommet til noen konklusjon ennå – slik Ravna kunne gjøre allerede etter et par dager. Kommisjonen har jobbet med rapporten siden 2011, og FeFo trenger mer tid til å sette seg inn i det faktiske og juridiske grunnlaget kommisjonen bygger sine konklusjoner på. Så vil jeg minne Ravna om at FeFo tidligere stort sett har vært enig med kommisjonen. Sjekk våre møteprotokoller. I det store har domstolene også vært enige med FeFo. Ravna bygger en stråmann om FeFo som står i kontrast til hva som faktisk er realitetene og gjeldende nasjonal rett.

Det er fortsatt forunderlig at en jurist som Ravna nærmest ber oss om å ikke foreta en grundig vurdering av Karasjokrapporten, noe vi ellers kun er blitt bedt om å gjøre fra politisk hold. Dette kan ikke forstås på annen måte enn at Ravna ikke ønsker at vi skal gjøre jobben vår. At Ravna bruker så mye energi på å overbevise FeFo om at vi må legge kommisjonens rapport til grunn kan tyde på at Ravna ikke helt stoler på at kommisjonens vurderinger tåler en rettslig prøving?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse