Annonse
DET FØRSTE BYRÅDET: Da disse politikerne vant kommunevalget i 2011, innførte de det som er blitt kjent som Tromsø-parlamentarismen. Nå skal den avvikles, men debatten om systemet går videre. Foto: Torgrim Rath Olsen

Den professorale patos

Modellen i Tromsø ble for maktkonsentrert – balansen mellom byråd og kommunestyre ble for skjev.

Etter min mening ville en utviklet parlamentarisk modell bidratt til langt bedre arbeidsvilkår også for opposisjonen.

Kjell Arne Røvik skrev nylig et nytt tilsvar på mitt innlegg om kommunal parlamentarisme. I dette bruker han E8-saken som et vitnesbyrd om parlamentarismens utilstrekkelighet som styringsmodell. Det er ikke helt enkelt å forstå begrunnelsen hans for denne koblingen, men han mener å vite at man landet på det dårligste alternativet.

Hva som er det beste alternativet vil jeg ikke gå inn i, men vi bør alle være glade for at en 30 år lang politisk dragkamp om en av våre viktigste samferdselsårer omsider ble løst.

E8 er kanskje det tydeligste utslaget av det som er elefanten i rommet her: den politiske kulturen i Tromsø kommunestyre. Det er i all hovedsak denne som er problemet. 

«Gråter folket» spør professoren retorisk. Svaret er nei, de gjør neppe det. Men det underkjenner ikke at et klart flertall av folket stemte på partier som gikk på valg med lovnad om fortsatt parlamentarisk styring.

Dataene han viser til må være meningsmålingene utført under evalueringen. Det er ikke rart at de viste det de gjorde – det er nesten et under at såpass mange var tilhengere av modellen, gitt beskrivelsen av den i media.

For øvrig er professorens logikk her interessant. Det finnes sikkert data som viser at folket gråter fordi eiendomsskatten er nær doblet. Det endrer ikke det faktum at det er kommunestyrets flertall som er ansvarlig for at den er det.

Politikk drives ikke etter meningsmålinger, noe professoren vet godt. Faglig var det interessante med målingen at såpass mange mente noe om styringssystem. Det er i seg selv sjeldent. 

Det er ett vesentlig problem i Røvik sin fremstilling av E8-saken. Den er ikke relatert til parlamentarisk styring i det hele tatt. Dette er et faktum som ikke endres av at han gjentatte ganger sier det er sånn. 

Bare for å avkrefte «spinndoktor-teorien»: jeg har personlig ingen sterke følelser for E8 – øst eller vest er for meg likegyldig.  Så skal jeg unngå å utbrodere hvorfor vedtaket om E8 og vedtaket om å avvikle den parlamentariske styringsmodellen, rent analytisk, har mye til felles. 

Så viser Røvik til en kilde som han tar til inntekt for sitt eget syn: han fant en evalueringsrapport. Han bør både lese den kilden og lese den andre evalueringen av modellen.

Dersom han var litt metodekritisk ville han da sett at opposisjonen i Tromsø mente den var tilsidesatt, noe som ikke er rart siden de hadde blitt parkert av valgresultatet. Og at enkeltmedlemmer i posisjonspartiene mente det samme.

Man ville fått akkurat samme resultat om man hadde intervjuet opposisjonen under formannskapsmodellen, og i særdeleshet om man gjorde det i den forsterkede formannskapsmodellen.

I teorien vil formannskapsmodellen gi langt svakere politisk innflytelse på sakene enn i parlamentarismen. I praksis, derimot, vil det utvikle seg pragmatiske mellomordninger der posisjonen får fordeler de ikke skal ha – slik Avisa Tromsø avslørte med «tirsdagsmøtene». 

At professoren mener landsdelsavisa ikke er en politisk aktør tar jeg til orientering. Dog stiller det professorens eget maktpanel i et litt merkelig lys. Siden de rangerer Nordlys sin redaktør som blant de mektigste i Nord-Norge.

Da legger jeg til grunn at professoren også mener lederartikler og kommentarer i aviser ikke påvirker, og ikke har innflytelse på tidsånden. Så når folk leser nyheter om en styringsmodell de ikke har vesentlig befatning med, bortsett fra at kommentariatet sier den er dyr og dårlig, så påvirker det ikke?

Dette må være mot bedre vitende. Forskningen på slike rammer viser tydelig det stikk motsatte: jo mindre folk vet om et fenomen, jo lettere tar de for god fisk det som fremstilles om fenomenet. 

Fortellingen Nordlys skapte om den parlamentariske styringsmodellen fremhevet tre ting: at den var udemokratisk, lukket og dyr. I mitt første innlegg forklarer jeg at det er feilaktig å si at modellen er lukket.

At den er dyr kunne man ha justert, dog skal det nevnes at vi ikke vet hva den nye formannskapsmodellen koster enda.  At den anklages for å være udemokratisk skyldes at avisen baserte seg på utspill fra Rødt og SV. Det er et standpunkt som avvises av de som evaluerte modellen, noe Nordlys ikke fant verd å vektlegge. 

Hans Petter Saxi (som var medforfatter på begge evalueringene) har sammen med Marcus Buck to kronikker i Nordlys om parlamentarisk styring. Jeg anbefaler professoren å lese disse.

Der er konklusjonene todelte. Først: formannskap eller parlamentarisme er ikke demokratisk eller udemokratisk, de er mer eller mindre hensiktsmessige. Den andre er at politikerne må lære av Oslo.

Røvik og jeg fremstår uenige i den første, men enige i den siste. Modellen i Tromsø ble for maktkonsentrert – balansen mellom byråd og kommunestyre ble for skjev.

Dette er ikke uventet, det samme skjer på Stortinget når man har flertallsregjeringer. Utfordringen her ble at byrådet ble for stort. Man burde blitt enige med tilhengerne av modellen hvordan man skulle sikre mer lik ressursfordeling mellom kommunestyret og byrådet.

Dette var det enighet om før valget i 2011. Men modellen ble noe tilpasset etter valget. Dette kunne man ha justert senere i perioden slik at ressursene ble mer likt fordelt, eller ved konstitueringen av det nye kommunestyret etter valget i 2015.

Jeg legger til grunn at byen kunne stått seg på en utviklet variant av parlamentarismen, Røvik mener man burde følge tradisjonen i Tromsø og ta en omkamp på modellen. Det er greit nok; Tiden vil vise hvor godt formannskapsmodellen fungerer. 

Variasjonen skyldes ikke modell, men kultur. Etter min mening ville en utviklet parlamentarisk modell bidratt til langt bedre arbeidsvilkår også for opposisjonen.

At Røvik påstår at den har «bidratt kraftig til å øke konfliktnivået» står for hans regning. Det er ingenting som tyder på at det er riktig, ut over at opposisjonen mente det sist periode.

I så fall fungerer heller ikke formannskapsmodellen, for opposisjonen var også tilsvarende misfornøyd i periodene med formannskap. 

Røvik konstruerer det han omtaler som «katastrofale beslutninger» som i seg selv er en ren politisk øvelse, det er få politiske saker i norsk politikk som er «katastrofale», ei heller E8-trasevalget.

Det er svært ulike meninger i byen om dette valget, noe det har vært i 30 år. Kommunestyret klarte i forrige periode å få frem et vedtak i saken, som kommunen fortsatt legger til grunn (også dagens byråd).

Dette virker på meg som at Røviks kritikk spiller falitt – det finnes et vedtak og det er et klart flertall bak vedtaket. At Røvik ikke liker det er en ren politisk preferansesak - og har ingenting hverken med professorale titler eller styringsmodeller å gjøre. 

Jeg kan ta kritikk på at språket i mitt første innlegg var vel fargerikt. Innholdet står jeg derimot for. 

Tekstmengden i denne meningsutvekslingen begynner nå å nærme seg en vitenskapelig artikkel på lengde. Med dette anser jeg meningsutvekslingen som avsluttet fra min side.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse